Store Norske Ingeniørarbejder

En norsk maling 181 forskjellige hvite farver, og farveblanninger med for? skjellige antall strøk, og i de forskjellige kombinasjo« ner. Det viste sig da meget hurtig at der var stor for? skjel mellem de nu kjente hvite farvepigmenter. Sinks hvitt, et utmerket hvitt farvepigment, viste sig her hur* tig å bli grålig, sprekke op, og derved tillate væten å trenge inn i treet, så malingen skallet av. Blyhvitt fikk med tiden sprekker som krokodillehud, men. bet sig godt fast, om det enn ikke lenge beholdt sin skinnende hvithet. Malingen fremstillet av titanhvitt blev naturligvis og? så, som alle malinger må bli det, i tidens løp slitt av vind og vær. Men på en helt annen måte: Den hverken sprakk eller rynket sig, men begynte efter noen. tids for* løp å smitte av på overflaten. Denne avsmitting blev til å begynne med sett på som en mangel, inntil man opdaget at det kan sies å være en stor fordel for utens dørs maling. Det viser sig nemlig, at hvor gammelt og slitt dekket enn biir, det beholder til siste stund sin skinnende hvithet, og det tilskriver man nettop dette at malingen smitter av, hvorved smutset heller ikke biir hengende. Dekket biir heller ikke sprøtt og hårdt. Dette forskningsarbeide, å bringe på det rene hvilke egenskaper titanhvitt har i forhold til andre malinger, er naturligvis noe som drives med stor energi og på de forskjelligste måter. Holdbarhetsprøvene slik som oven? for beskrevet fortsetter fremdeles, men nu brukes lodck rette paneler på de nye forsøksfelter utenfor fabrikken, da man nu allerede har hatt lang tid til å høste erfarin* ger i. Malingens rent håndverksmessige egenskaper undersøkes på malerlaboratoriet. Her gis undervisning for de som ønsker det i bruken av det nye stoff, og her foregår demonstrasjonene. Dette, at en sort malm kan omdannes til hvitt pigment, står som helt uutgrundelig for mange, og en malermester hadde den inngrodde tro, at hvis man slipte malingen