Store Norske Ingeniørarbejder

180 Store norske ingeniørarbeider 99,9 pct. av pigmentet gjennem en sikteduk med 14 000 huller på hver kvadratcentimeter!) og titanhvitts kje= miske uangripelighet og uforanderlighet. Det siste får man se et frapperende eksempel på ved å betrakte en av veggene i laboratoriet. Der malte man i sin tid en del av veggen med almindelig maling, en annen del med titanhvitt. Den delen som blev malt med titanhvitt står der like hvit den dag i dag, mens den annen del av veggen er blitt mørke* brun av syredampene i laboratoriet. En lur maler som hadde fått i opdrag å hvitmale det innveiv dige av et kjemisk laboratorium i Uppsala, gjorde dette på den måten, at han oppå den almindelige maling i taket malte en djevlefigur med titanhvitt. Da kunde den ikke sees, men efter en tids forløp frems stod djevelen skinnende hvit på den brune bakgrunn. Dette viser at det kan være likeså virkningsfullt å male Fanden i taket som på veggen! Det kjemiske kontrollarbeide består i å analysere pr øven e fra de enkelte fabrikasjonstrinn på det nøiak* tigste og så beregne resultatene. Bruker vi billedet som sammenligner kjemiske apparater med et strykeorke« ster, er det arbeide som foregår her, stemmingen, hvor den minste ulyd skaffes vekk! Ved disse laboratorier arbeides der intenst hele dagen lang med reagenser, mi= kroskoper og presisjonsvekter, hvor det går an å påvise vektforskjeller på inntil et titusendels gram! Da Titan Co. startet var det naturligvis om å gjøre med praktiske forsøk å godtgjøre hvordan dette nye norske farvestoff var, sammenlignet med de andre, hit« til kjente. For å komme frem til overbevisende resulta* ter så hurtig som mulig, innrettet man sig som det er vist på fot. LXX. Man satte op rader med paneler, ven« dende mot syd og under 45 graders vinker, slik at de mest mulig var utsatt for de farveødeleggende virkning ger av sol, av sne, vind og regn. Brettene blev malt med