Store Norske Ingeniørarbejder

Namsenbroen 11 blåses ut litt mere og det vilde være lettere å stige op. Som tenkt, så gjort. Han hadde formodentlig da skrudd ventilen litt for meget igjen og da han skulde gripe fa tt i stigen spillte avstandsbedømmelsen ham atter et puss, han nådde ikke stigen men blev ført utover og opover. Mannska--pet på dykkerprammen blev ikke lite forferdet da de fikk se en selsom skikkelse dukke op omtrent tyve meter nedenfor prammen. Med det samme ingeniøren nådde overf laten ophørte jo vann trykket og det indre lufttrykk i dykkerdragten spilte dragten så sterkt ut at armer og ben struttet stive ut fra kroppen, uten at var istand til å bøie dem. Dertil kom at mannskapet i forskrekkelsen satte riktig god fart på luftpumpen så at trykket øket yderligere. Signahmannen halte inn på tauget og den uheldige dykker gikk rundt som en fiskesluk i vannet, snart var benet i været, snart hodet. Han kom dog lykkelig og vel inn på prammen og fikk av sig habitten. Til lønn for strabasene fikk han så den behagelige følelse som innfinner sig når man kommer ut av dykkerdragten efter 2—3 timers ophold under« vanns. Denne historie viser at en ingeniør må finne sig i litt av hvert under utøvelsen av sitt kali — også det å bli satt i en latterlig situasjon! Og det er ikke det min? ste som kreves av ham, å ta en slik situasjon med godt humør. Der inntraff også det uhell med spundtveggen at der kom reisende en stor havarert pram og brøt ned en stor del av den. Men endelig fikk man den da i stand så pelingen kunde begynne. Her støtte man på en ny ube* hagelig overraskelse. Grunnen viste sig enkelte steder så hård at det var uråd å få banket pelene ned med rambukk, og det kostet et svare strev å få dem ned til noenlunde den dybde de skulde ha. Da pelingen om? trent var ferdig, spillet elven anlegget et puss med å 3 — Brochmann.