Store Norske Ingeniørarbejder

34 Store norske ingeniørarbeider ket øieblikkelig, hadde en stor katastrofe vært uundgåelig. Men selv slik som situasjonen lå an, var den overordentlig farlig. Like ved rørbruddet lå nemlig et stort lager av metallisk natrium, et stoff, som, hvis det kommer i berøring med vann, slår ut i blås grønne flammer og forbrenner eksplosjonsaktig under intens varmeutvikling. Alle tilstedeværende arbeidere og funksjonærer, som kjente natriumets destruktive virkninger, sprang for livet, men der var tre mann som sprang den motsatte vei, rett mot ulykkesstedet, det var Myrens folk. Uten å ense faren, fikk de rigget op noen bjelke^forstøtninger, og ved selv å holde fast av all makt, lyktes det dem å forhindre at der blev helt brudd. Til å begynne med så det fortvilet ut, men efter tre^fire minutters forløp begynte faren å avta. Røret var nu avstengt deroppe, mens alle turbinene var satt i gang og alle turbinventilene åpnet, så vannet fikk løpe ut nede. Hvor voldsomt et rørbrudd kan arte sig, fikk man et eksempel på da rørledningen ved Bjølvo*anlegget sprang sommeren 1919. Bjølvo er Norges høieste ut# byggete fall, fallhøiden er ca. 880 m. og vannmengden 2,66 kubikkmeter pr. sekund. Rørledningen brast pluts selig og uten foranledning og vannmassene kastet rør= deler og alt annet som kom i veien hulter til bulter ned* over fjellsiden. Rørstengslet virket ikke og blev først avstengt to timer senere, av en ingeniør, som næsten sprengte sig på å komme op så hurtig som mulig, det var den rene idrettsprestasjon! Rørledningen var levert av et tysk firma, og de eksperter, som siden undersøkte saken, beviste at bruddet skyldtes konstruksjonsfeil. Men la oss komme tilbake til utviklingen av selve turs binbyggingen! I de første tiår av det nye århundre overbød de da ledende verksteder, Myren, Kværner og Thune, hinannen i levering av turbiner av stedse større ydelse. I 1908 innehadde Thune rekorden med en Fran?