Store Norske Ingeniørarbejder

Norske turbiner 33 Efter hvert som de fallhøider og vannmasser som inge* møren fikk å tumle med øket, blev også den fare for menneskeliv og ver dier som derved opstod, større og større. Det gjaldt derfor å sikre sig mot at det kunde gå galt. Når det strømmer vann gjennem en stor rør? ledning, opstår der store krefter av ødeleggende art, særlig hvis der plutselig inntrær forandringer av en eller annen slags, som når en turbin avstenges, plutselig minsker belastningen og lignende. Skulde røret springe et eller annet sted og vannet fosse ut, vilde dette med* føre ødeleggelser av uhyggelig rekkevidde, hvis ikke ingeniørene sørger for at vannet oppe ved inntaket meget hurtig avstenges. Alt dette gav konstruktørene nye og vanskelige opgaver, kanskje vanskeligere i Norge enn i noe annet land. Det gjaldt å komme frem til automatiske innretninger som kunde gripe inn når som helst for å forhindre slike ulykker, og på dette om? råde, som vi dog ikke kan gå nærmere inn pa, på grunn av dets spesielt tekniske natur, gjorde de norske inge« niører sig meget fordelaktig bemerket ved sine sinnrike konstruksjoner. Denne gren av turbinteknikken har i de senere år utviklet sig til en overordentlig stor høide, og våre ledende verksteder har her gjort et stor arbeide. På dette område kommer det ofte ikke bare an på arbeidet ved tegnebrettet eller i verkstedet, der kan opstå situasjoner som gjør krav på andre sider ved en ingeniørs personlighet, hans mot og handlekraft. Her skal gis et eksempel på det: Da Myrens Verk* sted holdt på å avslutte monteringsarbeidet ved Vad« heims kjemiske fabrikker, hadde der nær inntruffet en fryktelig ulykke. Rørene nedover den bratte fjellside hadde i tom tilstand ligget utsatt for solsteken, og hadde knekket ut i en skjøt. Da vannet blev satt på, hørtes et smell, og vedkommende rørstykke begynte å svinge faretruende ut til siden, mens vannet fosset ut. Hadde ikke Myrens automatiske lukkeanordning vir#