Store Norske Ingeniørarbejder

Norske turbiner 35 cissturbin på 3000 hk. Tyssefallene fikk stor betydning for norsk vannkraftsteknikk i det hele tatt, og dets Peltonsturbiner på 5000 hk. for en fallhøide av 385 m. blev i 1911 levert av Myren. I 1913 leverte Kværner og Myren de 12 000 hk. Francissturbiner til Vamma?anleg* get og samme år bygget Myren Peltonshjul til Vemor ks anlegget på ikke mindre enn 16 400 hk. Begge hjulene var utstilt i maskinhallen på jubileumsutstillingen 1914, og sikkert blev mange den gangen for første gang op* merksom på hvor langt vi nu var kommet i Norge på dette område. Vi får nøie oss med disse store milepele blandt de mange i disse, for den norske turbinbygging så betydningsfulle år. Hvad det teoretiske grunnlag angår bygget vi i Norge selvfølgelig på den fellesseuropeiske videnskaps grunn, noe selvstendig bidrag var ennu ikke kommet fra Norge. Men betydningen av en solid teoretisk utdan« nelse blev mere og mere anerkjent, og en flerhet av våre turbiningeniører fullendte sine studier utenlands. Ut* viklingen var dog så rivende i disse år, at ingeniørene ikke kunde nøie sig med hverken lærebøker eller tids* skriftsartikler, de måtte selv utvikle den teori de fikk bruk for. Selvfølgelig holdt de norske verksteder hem* melig de resultater de slik selv kom frem til, men vi ser dog’nu at norske ingeniører for første gang gir sitt bi« drag til den internasjonale videnskapelige litteratur på turbin*området. Ingeniørene H. Stub og J. Isaachsen ut? gav allerede i slutten av forrige århundre verdifulle av* handlinger om turbinbygging, og i 1905 offentliggjorde ingeniør N. BaahussJessen en formel av fundamental betydning for alt sammenligningsarbeide i moderne tur? binbygging, en formel som nettop på dette tidspunkt begynte å få desto større betydning derved, at man nu, av økonomiske grunne, forsøkte å komme frem til standardkonstruks j oner. Er det noe som preger moderne videnskapelig arbeide 6 — Brochmann.