Store Norske Ingeniørarbejder

36 Store norske ingeniørarbeider på turbinbyggingens område i alle ledende lande, kan* skje særlig Amerika, så er det bruken av modeller. Nas turligvis kan konstruktørene høste en viss erfaring av de turbiner de har utført, men det er meget dyre erfa* ringer, i ordets direkte mening. Og bare det å måle en turbins vannforbruk og ydelse er en meget vanskelig sak. Det måtte derfor stå som noe tillokkende for turs binkonstruktørene å kunne høste erfaringer ved å prøve sine konstruks joner på små modelturbiner, hvorved man med systematiske forandringer kunde håpe på å komme frem til et godt resultat, og hvor konstruksjons* feil kunde rettes, mens de ved turbiner i füll størrelse jo kan være meget skjebnesvangre. Da forfatteren av nærværende bok i 1923 fikk anledning til å bese Verlo staden Kristinehamns meget fullkomne laboratorium for turbinmodeller av lavtrykkstyper, blev han meget imponert, men trøstedes dog ved å høre at den mann, som hadde gitt støtet til byggingen av slike modeli« laboratorier i Sverige, var en nordmann, ingeniør Hans H. Holm, og der han hadde lært kunsten var på Kværs ner. Myren var dog de første som bygget egen prøve? anstalt i Norge. Modellprøver med turbiner foregår gjerne i to trinn: Først uteksperimenteres en rekke løpehjul — hvis det er Francissturbiner det gjelder — i temmelig liten skala. Når man er kommet frem til en konstruksjon, som man mener er formålstjenlig, biir denne gjerne utført i en temmelig stor målestokk og nøiaktig utprøvet. På grunnlag av de erfaringer man derved kommer frem til, går man så over til den endelige konstruksjon av turbis nen. I regelen må et moderne verksted alltid garantere visse virkningsgrader ved de forskjellige belastninger, og en viss maksimal ydelse. Opnår prøveturbinen den garanterte virkningsgrad, kan man være sikker på at tur« binen vil gjøre det enda bedre, for forholdene er for? såvidt gunstigere, jo større turbinen er. Hvad ydelsen