Store Norske Ingeniørarbejder

Norske turbiner 37 angår, kan man av modellturbinen regne sig til ydelsen av den «voksne» turbin, men her viser det sig, at selv den minste unøiaktighet i utførelsen kan forandre re« sultatet meget. Ved utførelsen av de store turbiner til Mørkfoss?Solbergfosssanlegget, viste det sig at det ene løpehjul i stålstøpningen var skrumpet inn, så at det hadde fått en total diameter ca. 1 cm. mindre enn til? tenkt. Nu skulde man tro, at en centimeter ikke kunde ha noen innflytelse ved så store dimensjoner som det her dreier sig om, men det viser dog at den ene cm. forårs saker en forskjell i ydelsen på adskillige hestekrefter. Slik som det foregår her i landet i våre dager, arter modellarbeidet sig gjerne slik: Hvis det er en Francis? turbine det gjelder, utprøvés løpehjulet i liten skala ved et modelMaboratorium på selve verkstedet. Handler det sig om store og viktige konstruksjoner, lages der til slutt et større prøvehjul, som derpå biir sendt op til Norges tekniske Høiskole. Ved Høiskolen finnes et meget fullkomment vannkraftlaboratorium og her biir prøvehjulet «eksaminert» av professor G. Sundby og hans stabb av videnskapelig utdannede ingeniører. Har hjulet bestått denne eksamen, kan man trykt gå i vei med utførelsen; men skulde det vise sig at «kandidaten» har svake punkter, er det ennu økonomisk overkomme« lig å rette dem. Og undertiden utføres en rekke modeils hjul til denne prøve. Er det PeltonJijul det dreier sig om, er det vanskes ligere å operere med små modeller. Man utfører da gjerne, på grunnlag av de omhyggeligste beregninger, et temmelig stort prøvehjul, som derefter kjøres op til Hammeren i Maridalen, til den prøvestasjon, som My# rens Verksted der har anlagt, og som Kværner og My* ren nu bruker i fellesskap. I dette lille hus, mindre enn en liten sportshytte, har norske ingeniører vunnet tek? nisk?videnskapelige seire av stor rekkevidde — det får vi tro — for Norges fremtid. Ikke alene biir her selve