Store Norske Ingeniørarbejder

 38 Store norske ingeniørarbejder modellhjulene prøvet, men der er foretatt serier av for* søk av rent videnskapelige art. En slik ting som deflek^ toren ved en Peltonsturbin biir her utprøvet i modeli, for å opnå at de krefter som virker på platens knivsegg, efter hvert som den skj ærer sig inn i strålen, en stråle som en mann ikke greidde å hugge over med øks, utba? lanseres på den måte ingeniørene helst vil ha det: Først skal den møte motstand, men når den har passert midten av strålen, skal vanntrykket hjelpe til i beves gelsen. Kan man forbedre en turbins virkningsgrad med noen procent, ja om ikke mere enn en eller to, betyr dette ofte en økonomisk vinning for turbinens eier, en mer? inntekt, som kapitalisert kan dekke hele turbinens ans skaffelsessum. Her ligger da også Norges turbinbyg* gings eneste store chance i dens konkurranse med de utenlandske verksteder. Vi kan nemlig aldri håpe på å få verksteder som i retning av størrelse, gode verktøi? maskiner og flinke arbeidere kan overgå turbinverk? stedene i utlandet Den eneste grunn til at bedriftene skulde bestille sine turbiner ved de norske verksteder skulde da være den, at de har et berettiget håp om her å få turbiner som er utlandets overlegne i virknings* grad. Som forholdene ligger an i Norge, vil vi sikkert ikke kunne bygge turbiner med så lav gjennemsnittlig pris som utlandets, men når det allikevel skal kunne lønne sig å anskaffe turbiner i Norge, må dette komme av at den mervirkningsgrad de norske turbiner gir dek? ker prisforskj ellen. Nu ser det virkelig ut til at de norske ingeniører har opnådd å vinne denne seier. Norsk turbimbygging kan idag peke på resultater, som ikke er overgått av noen annen nas jons, og disse resultater er utelukkende nådd ved hjernearbeide! Ved Mørkfoss=SoIbergfoss*anlegget, hvor Myren og Kværner har levert hver sine turbiner, har man nu