Store Norske Ingeniørarbejder

Norske turbiner 39 foreta tt målinger av virkningsgraden. For den første turbin som blev målt foreligger allerede resultatet: Der er opnådd en virkningsgrad av 94,5 pct. La oss tenke oss om et øieblikk og forsøke å fatte hvad et slikt tall vil si! Av Giommens vannmasser, som her strømmer gjennem anlegget, leverer 94,5 av hver 100 kbm. all sin energi på generatorens aksel. Man vil forstå at her er der ikke lenger noe spillerum, noe som kan sløses vekk ved tap som i det hele tatt kan undgås, de 5,5 pct. av vannkraften som her ikke utnyttes, må brukes til å overkomme motstander, som ikke noen ingeniør kan råde over. Vi har all grunn til å tro at her nærmer vi oss grensen for det som overhodet er opnåelig for tur« binkonstruksjoner. En verdensrekord er satt. At Norge beholder den også for fremtiden, er nødvendig for vår turbinindustris stilling. Skal vi klare det er det kun ved den kombina« sjo-n av egenskaper hos ingeniørene, som til denne dag har bragt den norske turbinbygging til dens førerstil? ling: Solid teoretisk viden og medfødt konstruktiv sans . . . Efter de rike år i vannkraftsutbyggingen herhjemme, vet vi at der kom en stilstand. De vannkraftanlegg som er blitt utbygget i de siste år er ikke mange, om de enn er store og betydningsfulle. Solbergfossen er allerede nevnt, men selv dette mektige anlegg stilles i skyggen av statens store vannkraftutbygging i Numedal: Noret anleggene. Ved Nore I skal der innstalleres turbiner, som hver skal utvikle 36 600 hk. og der skal være 8 av dem, hvorav en i reserve. Fallhøiden er her ca. 340 m., hvorfor turbintypen biir Pelton. Hver turbin skal ha to hjul, og hvert av hjulene drives rundt av to stråler, som har en diameter av 21 cm. Det biir altså turbiner av veldige dimens joner. Spenningen var derfor stor da tiden kom for bestillingene, hvem vilde få denne leve# ransen?