Store Norske Ingeniørarbejder

■ 40 Store norske ingeniørarbeider Avgjørelsen blev fattet i den norske regjering no? vember 1924, og ved en skjebnens tilfeldighet samtidig med at Den norske Ingeniørforening feiret sitt 50*års jubileum. Ved denne leilighet, hvor statsmaktene var representert ved konge og ministre, blev der talt mange begeistrede ord om hvad norske ingeniører hadde ut? rettet for landet i disse 50 år. Desto bitrere føltes skuf* feisen da man like efter fikk det sørgebudskap, at Nore# turbinene, de to første, var bestilt i Tyskland. Og ingen kunde nekte at de tyske tilbud lå så langt under det norske, at avgjørelsen for såvidt var helt berettiget. Så gikk der et år, og tiden begynte å nærme sig da de to næste Nore<turbiner skulde bestilles. De fleste mente jo at denne gangen var chancen mindre enn noensinne, tyskerne hadde jo allerede laget to og hadde derfor lett for å kunne levere også de næste billig. Stor var der? for gieden og overraskelsen da regjeringens avgjørelse denne gang gikk ut på å anta Myrens og Kværners fel* lesanbud. La finansfolk forklare hvorfor det denne gang ikke var så stor forskjell mellem prisene, der var dog andre momenter, av rent teknisk art som sikkert spilte inn! Like efter at Noresturbinene I og II var bestilt i Tysks land, seiret Kværner i en internas jonal konkurranse om to lignende turbiner til Dale Kraftanlegg på Vestlandet, også ved å kunne by den laveste pris! Men hvad vi her skal legge merke til var at det norske verksted samtidig vant en teknisk seier, som sikkert ikke var uten inn? flytelse på den avgjørelse som blev truffet angående III og IV. Den mann som fikk i opdrag å konstruere Peb tonsturbinen til Dale, hadde som sin hovedopgave ved ingeniøreksamen valgt å besvare det tilsynelatende ør? * kesløse spørsmål: Hvilken bane gjennemløper en vann* partikkel på en Peltonsturbinskovl? og det viste sig her at teori kan meget vel føre til store praktiske resultater. Det prøvehjul til Dalesturbinen, som blev laget på