Store Norske Ingeniørarbejder

Norske turbiner 41 grunnlang av hans beregninger viste ved prøvestasjo? nen på Hammeren å gi en virkningsgrad av 90,5 pct. og denne maksimale virkningsgrad gjaldt for et stort be# lastningsområde. Så lovende resultater av en slik prøve er, så vidt vites, heller ikke opnådd i verdens turbine bygging. For å få tak i hvad virkningsgraden har å si for øko« nomien, skal vi foreta et tankeeksperiment: Sett nu at man har berettiget håp om å få to procent høiere virk# ningsgrad ved samtlige 8 Nore*turbiner. Syv dem skal være i drift samtidig, altså yde 256 200 hk. Går nu turs binene med 2 pct. høiere virkningsgrad, betyr det at man ved samme vannforbruk innvinner 5500 hk. som ellers vilde gå tapt. Setter man slagsprisen av 1 hk.sår til 90 kroner, vil dette si, at der hvert år inntjenes over en halv million kroner. De to procent svarer da til ren« ter av en kapital på ti millioner!! De to norske verksteder, Myren og Kværner, skal nu gå sammen om å bygge de nye Nor esturbiner, idet My? ren bygger selve turbinene, Kværner regulatorene og annet. Hvad der er det morsomme ved dette sam» arbeide er, at det kommer til å arte sig som en kappe« strid om hvem av dem kommer til den fineste Pelton« hjulkonstruksjon. Hver av verkstedene skal nemlig levere sitt prøvehjul, og det som gir det beste resultat, skal legges til grunn for utførelsen. Sammen har disse to verksteder nu bragt den norske turbinbygging til selve høidepunktet og under kappestrid setter de nu i fellesskap kronen på verket. Den 9. april 1926 holdt ingeniør Hans Jenssen et fore« drag i Den norske ingeniørforening om Humberarm vannkraftanlegg på New Foundland, og for mange blev det en uforglemmelig aften. Det bemerkelsesverdige,