Store Norske Ingeniørarbejder

TUNHØVDDAMMEN Den rivende utvikling som har funnet sted på vann« kraftutbyggingens område i vårt land, er omtalt på et annet sted i denne boken, under beskrivelsen av Mørk# foss^Solbergfossanlegget. Ved dette anlegg har man de typiske betingelser for utbygning av våre store vass« diag på Østlandet — forholdsvis liten fallhøide og stor vannmengde, kraftstasjonene ligger på rad nedover elven — Mørkfoss*Solbergfoss, Kykkelsrud, Vamma, Hafslund og Sarpfossanleggene, alle avhengig av den fellesregulering Giommen får eller ikke får. I motsets ning til disse anlegg har man de typiske høitrykkss anlegg, hvor fallhøiden er meget stor, vannmengden fjerne mindre, og hvor man foretar omfattende regu« leringsarbeider bare for å kunne unytte et eneste fall. Slike forhold finner man ved Tysse, ved Rjukan og ved statens veldige nyanlegg ved Nore. Det fall som frem« kommer må her betragtes under ett, selv om man av tekniske grunner deler det op i flere som ved Rjukan og Nore. Selv det vannrikeste og fosserikeste vassdrag er tems melig verdiløst til kraftutbygning, hvis det ikke har Teguleringsmuligheter, d. v. s. man bør kunne opmaga? sinere vannet i ett eller flere reguleringsbassenger, slik at kraftstasjonen kan gå med nogenlunde jevn belast* ning hele året rundt. De fleste norske elver har sit ut= spring på en fjellvidde, opunder den evige sne. Følgen er at vannstanden, som under füll snesmeltning i juli kan være meget betydelig, kan skrumpe inn til en brøks