Store Norske Ingeniørarbejder

T unhøvddammen 59 må betegnes som helt ut fortrinlig. Det er derfor ikke tvil om at vi har lov til å kalle Tunhøvddammen et stort norsk ingeniørarbeide. Historie og forutsettninger. Mellem Tunhøvdfjord og Norefjord i Numedalsvass? draget faller Lågen sine 454 meter, og med en regulert vannmengde av ca. 65 kubikkmeter pr. sekund represen? terer dette ikke mindre enn 300 000 turbinhestekrefter året rundt. Med sin beliggenhet midt i det sydlige Norge er det klart at en slik energimengde er av hen? imot uberegnelig verdi for utviklingen av Norges indu* strielle muligheter, hjemmenes elektriscitetsforsyning og — som en ikke utenkelig ting — for bedringen av vår handelsballanse ved direkte krafteksport til utlan* det. Staten innkjøpte vannfallene i 1907, og før denne tid var bare en del av fallene i Lågen nedenfor Kongs? berg utnyttet, vesentlig til tresliperier og vassdraget var helt uregulert. Den første plan om å utnytte Tunhøvdfjorden til res guleringsbasseng for Numedalslågen fremkom i 1901. Efter at staten hadde kjøpt fallene blev det overdratt til kanaldirektør Sætren å utarbeide fullstendige regn? leringsplaner, og disse forelå ferdige i 1910. I 1913 be* vilget Stortinget de første penger til en betongdam ved Tunhøvdfjordens utløp, Øygardsoset, bygget slik at den foreløbig kunde heve vannstanden 10 meter, men ses nere kunne påbygges til en reguleringshøide av 18 mes ter. Samtidig skulde man foreta gravninger i Granvik? strømmen og Bustrømmen, slik at denne kjede av vann kunde uttappes sammen. (Se kartskissen på side 61). Endelig detaljmålinger og grunnundersøkelser på« begyntes i juni. Spesielt blev der lagt vekt på under« søkelsen av damstedet der hvor grunnfj ellet var dekket 9 — Brochmann.