Norges Malerkunst I Middelalderen
Forfatter: Harry Fett
År: 1917
Forlag: Alb. Cammermeyers Forlag
Sted: Kristiania
Sider: 256
UDK: st.f. 75(48) Fett
Søgning i bogen
Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.
Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.
Digitaliseret bog
Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.
HØIGOTIK
e arbeider som hittil er gjennemgaat, tilhører unggotikens rike og
sammensatte stil. Hos os er denne stil Haakon Haakonssøns, selv
om enkelte mestere nok kan ha arbeidet i aarhundredets sidste halv#
del. Vi eier utpræget denne unggotik, ikke blot i vor malerkunst,
men ogsaa i arkitektur og skulptur, og den har bevart et fast enhets#
præg. Vi trodde at se en hofstil i Bergen og spor av andre strøm#
ninger, Oslo har sit merkelige særpræg, Nidaros likeledes om end
materialet der er svigtende. Men allerede under Haakon Haakonssøn sporedes ute
stigningen mot høigotik. I Frankrike har denne stigning sikkert begyndt nærmest som
en kongelig hofstil. Den ytrer sig paa den ene side i en trang til et bredere, fyldigere
tormsprog, paa den anden side i en pretiøsere, mere fordringsfuld ornamentik. Den
nye stils program lægges først frem i Ludvig den helliges slotskapel, St.e Chapelle.
Fra Orienten hadde kongen hentet Kristi tornekrone og over denne høihellige relikvie
bygget han det arkitektoniske mesterverk, som med sin sprudlende dekorative rigdom
skulde bære kimen i sig for den kommende tids stilutvikling.
Ikke bare arkitektonisk betegner kapellet et skille. Den billedhugger som arbeidet
apostelstatuerne for det kongelige kapel, har ved sit nye sterke formsprog sat sit præg
paa adskillig av den senere tids skulptur. Det har i virkeligheten været en rad av
særprægede kunstnere som formet høigotikens kongelige stil i Paris. Ogsaa paa maler#
kunstens omraade møter vi netop nu en mester som i meget indtar samme merkelige
særstilling som den arkitekt, der bygget det kongelige kapel, og den billedhugger, som
med sine apostle smykket dets vægge, nemlig den ukjendte maler av det berømte
Ludvigspsalter. Hans kunst træder pludselig frem med en rigdom av motiver, en
fuldendt farvesans, den sjeldneste uttryksfuldhet i streken og endelig en helt ny orna#
mental følelse. Man har pekt paa at vor mester har mottat tydelig indflydelse fra den
samtidige plastik og arkitektur, mens de tidligere mestere nærmest var paavirket av
12
89