ForsideBøgerNorges Malerkunst I Middelalderen

Norges Malerkunst I Middelalderen

Forfatter: Harry Fett

År: 1917

Forlag: Alb. Cammermeyers Forlag

Sted: Kristiania

Sider: 256

UDK: st.f. 75(48) Fett

Søgning i bogen

Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.

Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.

Download PDF

Digitaliseret bog

Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.

Side af 292 Forrige Næste
HØIGOTIK e arbeider som hittil er gjennemgaat, tilhører unggotikens rike og sammensatte stil. Hos os er denne stil Haakon Haakonssøns, selv om enkelte mestere nok kan ha arbeidet i aarhundredets sidste halv# del. Vi eier utpræget denne unggotik, ikke blot i vor malerkunst, men ogsaa i arkitektur og skulptur, og den har bevart et fast enhets# præg. Vi trodde at se en hofstil i Bergen og spor av andre strøm# ninger, Oslo har sit merkelige særpræg, Nidaros likeledes om end materialet der er svigtende. Men allerede under Haakon Haakonssøn sporedes ute stigningen mot høigotik. I Frankrike har denne stigning sikkert begyndt nærmest som en kongelig hofstil. Den ytrer sig paa den ene side i en trang til et bredere, fyldigere tormsprog, paa den anden side i en pretiøsere, mere fordringsfuld ornamentik. Den nye stils program lægges først frem i Ludvig den helliges slotskapel, St.e Chapelle. Fra Orienten hadde kongen hentet Kristi tornekrone og over denne høihellige relikvie bygget han det arkitektoniske mesterverk, som med sin sprudlende dekorative rigdom skulde bære kimen i sig for den kommende tids stilutvikling. Ikke bare arkitektonisk betegner kapellet et skille. Den billedhugger som arbeidet apostelstatuerne for det kongelige kapel, har ved sit nye sterke formsprog sat sit præg paa adskillig av den senere tids skulptur. Det har i virkeligheten været en rad av særprægede kunstnere som formet høigotikens kongelige stil i Paris. Ogsaa paa maler# kunstens omraade møter vi netop nu en mester som i meget indtar samme merkelige særstilling som den arkitekt, der bygget det kongelige kapel, og den billedhugger, som med sine apostle smykket dets vægge, nemlig den ukjendte maler av det berømte Ludvigspsalter. Hans kunst træder pludselig frem med en rigdom av motiver, en fuldendt farvesans, den sjeldneste uttryksfuldhet i streken og endelig en helt ny orna# mental følelse. Man har pekt paa at vor mester har mottat tydelig indflydelse fra den samtidige plastik og arkitektur, mens de tidligere mestere nærmest var paavirket av 12 89