Norges Malerkunst I Middelalderen
Forfatter: Harry Fett
År: 1917
Forlag: Alb. Cammermeyers Forlag
Sted: Kristiania
Sider: 256
UDK: st.f. 75(48) Fett
Søgning i bogen
Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.
Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.
Digitaliseret bog
Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.
Keiser Heraklius bringer barfotet korset ind i Jerusalem og stiller det op paa hoialteret. Nedstrymantemensalet.
hele dette høiaristokratiske liv, som ogsaa nu kommer ind i de religiøse bøker. For at
kunne skildre dette har vor mester valgt at gaa og studere de forskjellige mestere i
Bergen, lært her og talt der, — og som den kvikke eklektiker han er, benytter han alt
frit og elskværdig i sit profane maleri. Det var netop denne stormændenes kunst som
utviklet sig til festsalsdekorationerne paa tidens slotte og borge. Det er bakgrunden
for Filip den smukkes og Edvard I’s fester, de store episke serier, vi har set et gjen«
skin av. Vi møter her i en norsk oversættelse høigotikens festdekorationer med alt
dette som stormændene var optat av og beskjæftiget sig med — fremfor alt da den
episke stils evige: arma virumque cano.
Som et malet kongespeil virker denne tavle, og vi faar et gløt ind paa det profane
maleri, da de store mestere virket og arbeidet i Bergen. Billedet av kunsten her i
landet blir forunderlig utvidet gjennem denne muntre fortæller, denne eklektiker, som
ikke tok det kunstneriske saa strengt alvorlig som et par av sine kolleger, men
tok sin stil og sine farver, hvor det passet ham bedst. Derved har han faat et
brus av høimiddelalder over sin tavle, hvilket ogsaa har gjort dette arbeide til det
populæreste og bedst kjendte i hele vor kunst. Mon ikke noget lignende har
været tilfælde i middelalderen? Hans verk tyder hen paa en adskillig brugt kunsts
ner, der som de meget brugte i vor egen tid ofte negligerer værdifulde sider ved sin
egen kunst.
Det er let at tænke sig at denne mester har arbeidet i selve vor høimiddelalders
kongeborg. Kanske side om side med Mirakelmesteren, hvis ornamentik han har ført
over paa sin tavle. Under Magnus Lagabøter og Erik Magnussøn blev der paa konge#
borgen i Bergen arbeidet med tidens kunstneriske hovedverk — Apostelkirken over
tornekronens høihellige relikvie. Og der fortælles ogsaa om de mange forskjellige
kunstnere som var ved Magnus Erikssøns hof. Det er saa let blandt disse at tænke
sig Nedstryn#mesteren som en begavet dekoratør, en av de som «forstod sig paa mangt
og meget», som sagaen sier. Korsets fantastiske legende og tornekronens høihellige
140