ForsideBøgerNorges Malerkunst I Middelalderen

Norges Malerkunst I Middelalderen

Forfatter: Harry Fett

År: 1917

Forlag: Alb. Cammermeyers Forlag

Sted: Kristiania

Sider: 256

UDK: st.f. 75(48) Fett

Søgning i bogen

Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.

Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.

Download PDF

Digitaliseret bog

Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.

Side af 292 Forrige Næste
Keiser Heraklius bringer barfotet korset ind i Jerusalem og stiller det op paa hoialteret. Nedstrymantemensalet. hele dette høiaristokratiske liv, som ogsaa nu kommer ind i de religiøse bøker. For at kunne skildre dette har vor mester valgt at gaa og studere de forskjellige mestere i Bergen, lært her og talt der, — og som den kvikke eklektiker han er, benytter han alt frit og elskværdig i sit profane maleri. Det var netop denne stormændenes kunst som utviklet sig til festsalsdekorationerne paa tidens slotte og borge. Det er bakgrunden for Filip den smukkes og Edvard I’s fester, de store episke serier, vi har set et gjen« skin av. Vi møter her i en norsk oversættelse høigotikens festdekorationer med alt dette som stormændene var optat av og beskjæftiget sig med — fremfor alt da den episke stils evige: arma virumque cano. Som et malet kongespeil virker denne tavle, og vi faar et gløt ind paa det profane maleri, da de store mestere virket og arbeidet i Bergen. Billedet av kunsten her i landet blir forunderlig utvidet gjennem denne muntre fortæller, denne eklektiker, som ikke tok det kunstneriske saa strengt alvorlig som et par av sine kolleger, men tok sin stil og sine farver, hvor det passet ham bedst. Derved har han faat et brus av høimiddelalder over sin tavle, hvilket ogsaa har gjort dette arbeide til det populæreste og bedst kjendte i hele vor kunst. Mon ikke noget lignende har været tilfælde i middelalderen? Hans verk tyder hen paa en adskillig brugt kunsts ner, der som de meget brugte i vor egen tid ofte negligerer værdifulde sider ved sin egen kunst. Det er let at tænke sig at denne mester har arbeidet i selve vor høimiddelalders kongeborg. Kanske side om side med Mirakelmesteren, hvis ornamentik han har ført over paa sin tavle. Under Magnus Lagabøter og Erik Magnussøn blev der paa konge# borgen i Bergen arbeidet med tidens kunstneriske hovedverk — Apostelkirken over tornekronens høihellige relikvie. Og der fortælles ogsaa om de mange forskjellige kunstnere som var ved Magnus Erikssøns hof. Det er saa let blandt disse at tænke sig Nedstryn#mesteren som en begavet dekoratør, en av de som «forstod sig paa mangt og meget», som sagaen sier. Korsets fantastiske legende og tornekronens høihellige 140