Norges Malerkunst I Middelalderen
Forfatter: Harry Fett
År: 1917
Forlag: Alb. Cammermeyers Forlag
Sted: Kristiania
Sider: 256
UDK: st.f. 75(48) Fett
Søgning i bogen
Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.
Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.
Digitaliseret bog
Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.
Den sterke interesse for dom#
kirkebygget heroppe kan nok ha vir#
ket svækkende paa maleriet. Gotiken
hadde allerede i forveien anvist liten
plads i kirken for det monumentale
maleri. Erstatningen fik dog malerne
i nogen grad i den store rolle glas#
maleriet spillet, som likefrem blev
tænkt som en del av væggen. Av
glasmaleriet i Trondhjem har vi intet
bevart, men vi kunde forestille os
unggotiske arbeider med sit ældre
strengere stilpræg, hvor saa det høigo#
tiske formsprog rykket ind. Noget
konservativt blev det altid over det
Marias død 0% Maria frelser en munk.
Antemensalet fra Vanelven kirke.
nye, det var en plastisk stil som søgte
at vinde indpas i en kunstart, som
paa sit omraade allerede hadde naadd mesterskapet. Glasmalernes gamle rike kom#
positioner opretholdtes og komponertes fremdeles ind i sine medaljoner, men den
høigotiske Vestfasademester hadde vel her som Mirakelmesteren i Bergen git den nye
stil den autoritet, som myndige og sterke personligheter har, og dette merkedes sikkert
ogsaa i Trondhjem naar glasmalerne tegnet op sine arbeider.
En typisk høigotisk glasmalerikomposition har vi i passionstavlen fra Eid kirke,
et maleri som tilhører erkestiftet. Glasvinduernes teknik med de smaa medaljoner er
opretholdt, og i optrinene har vi overveiende den ældre tredelte komposition med
Maria frelser et barn.
Antemensalet fra Vanelven kirke.
midtfiguren avbalanceret av to sidefigurer, og
vi har rikere kompositioner. I nadverden og
himmelfart#fremstillingen findes denne typisk
tidlig#middelalderske komposition med hoder
som staar sammen i bundt cg som paa en
egen virkningsfuld maate fylder medaljonernes
øverste dele. En lignende «bundthodekom#
position» findes i sidste felt med fremstilling
av himmelfarten. Vi har her helt bevart den
bundne rytme, som er de ældre kompositioner
egen, og som disse har faat gjennem indram#
ningens faste form. Dette bundne har dog
ikke hindret bevægelse eller variation, og det
er en merkelig rigdom som kan studeres gjen#
nem denne tavles 12 kompositioner.
Stilen selv har en egen blanding av garn#
melt og nyt. Likesom i passionstavlen fra
Tingelstad er der kommet noget plastisk ind,
og det er tydelig, at det netop er det plastiske
som har ført denne mester over i den nye
143