ForsideBøgerNorges Malerkunst I Middelalderen

Norges Malerkunst I Middelalderen

Forfatter: Harry Fett

År: 1917

Forlag: Alb. Cammermeyers Forlag

Sted: Kristiania

Sider: 256

UDK: st.f. 75(48) Fett

Søgning i bogen

Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.

Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.

Download PDF

Digitaliseret bog

Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.

Side af 292 Forrige Næste
 mester kan ha studert paa skraaningerne langs Sognefjorden. — Til denne konservative opposition i Bergen regner vi ogsaa St. Martinsstavlen fra Mødruvoldenes kirke paa Island, offentliggiort av Matthias Pôrôarson. Tiltrods for at jeg kun kjender arbeidet av fotografi, synes det at bære præget av forenkling og en linjestil som lettest lar sig sætte i forbindelse med denne reaktionære gruppe. I midten ser vi St. Martin som biskop, øverst til venstre staar biskopen med sin degn foran det rikt smykkede alter. Paa væggen ser man et Kristusbillede. Over alteret svæver en engel som holder klær mellem hænderne. Det sigter til legenden om St. Martin som gav den fattige sin dragt, hvilket avbildes nedenfor. Paa den anden side har vi legenden om den hængte mand som St. Martin kalder tillive. Nederst ser vi manden hænge i en gren med sørgende kvinder ved siden. Øverst gjenopliver biskopen manden ved bøn og haandspaalæggelse. Det er en typisk helgenlegende og som det synes et kunstnerisk godt arbeide. Det har en bestemt strek og klare enkle kompositioner. Arbeidet synes som sagt stilistisk at hænge sammen med den konservative reaktion i Bergen. Kulturhistorisk gaar den ind i gruppen av klerikale helgenbilleder, som overs veiende er knyttet til Oslo og Nidaros. Hvorfra stammer saa denne opposition? Selv om man nok kan si, at Tjugums og Nesmesteren staar i samme og Hammer, saa er det ikke rigtig at se nogen fortsæts telse av disse mesteres stil. Det er snarere noget av farvefølelsen fra den enkle og primitive vestlandske bygdekunst vi møter, og det ligger nær at tænke paa, at vi har at gjøre med stædige landsens kunstnere med utpræget reaktionære tilbøieligheter og med en medfødt opposition likes overfor bymalerne inde i Bergen. Men det er ikke bygdekunst i almindelig forstand hos disse kunsts nere, det er sikker og maals bevisst opposition. Og dette er ikke lært paa landsbygs den, selv om det nok kan tænkes at de videre kan ha utdannet sin stil under ars beidet med større verker i landsens kirker. Men den gamle linjes stils sterke borg var dog opposition til den bergenske kolorisme som mestrene fra Fet Hyrdernes forkyndelse. Maria=tavle fra Nes kirke i Sogn. 165