Norges Malerkunst I Middelalderen
Forfatter: Harry Fett
År: 1917
Forlag: Alb. Cammermeyers Forlag
Sted: Kristiania
Sider: 256
UDK: st.f. 75(48) Fett
Søgning i bogen
Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.
Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.
Digitaliseret bog
Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.
De hellige tre konger. Maria-tavle fra Nes kirke i Sogn.
1 /
Osloskolen. Her hadde man søkt at arbeide
frem en monumental linjestil, særlig langt
fremskreden hos Passionsmesteren fra Tingels
stad, netop denne stil som Tjugum#—Nes;
mestrene saa tydelig var inde paa.
Selv om disse forbindelser i detalj nu
er umulige at klarlægge, saa maa vi med vort
nuværende kjendskap til materialet regne
paa indflydelse fra Oslo som det sandsyn#
lige. I kartlægningen av de gamle kulturfor#
bindelser mellem Østland og Vestland fæster
vi os ved de vigtigste steder: Øie, Aardal,
Nes, Tønjum. Vel er det saa, at ikke Øie#
mesterens kunst direkte gjenfindes i arbei#
derne fra Nes—Tønjum, men i det, at Oslo#
kunst utvilsomt er trængt over fjeldet, ser
vi et bevis paa, at den sterke opposition som
gjør sig gjældende i Bergensmaleriet, har faat
en støtte fra den gamle linjestils faste borg.
Og i linjestilens videre utvikling i Bergen
skal vi se at Øiemesterens kunst har spillet
med i den nye formdannelse. Spørsmaalet stiller sig nu. Skal denne reaktion faa
videre betydning, bringe nyt tiltak ind i Bergensskolen, skal linjestilen og de koloristiske
nuanceringer arbeide frem ny kunst? Der eksperimenteres i virkeligheten endnu stadig,
og denne eksperimentering i vor middelalderkunst har noget helt spændende over sig.
Det er dette forsøk i ny stil, som gir Samn#
angertavlen sin store interesse. Kunstneren
benytter den sorte streklinje ikke blot for
at markere konturer, men ogsaa for at faa
koloristiske virkninger. Det er litt av stre#
kens gamle betydning i billedflatens øko#
nomi, som han her driver frem. Under
paavirkning av Bergensskolens rike og nu#
ancerte kunst faar han frem en springende
mangfoldighet over gotikens linjer. De faar
noget abrupt og staccato over sig, som ikke
fandtes før. De standser pludselig og fort#
sætter igjen, idet kunstneren bryter med
den gamle flytende linjeføring. Streken blir
grovere og kraftigere og arbeider henimot
en mere pludselig virkning. Man kan her
tale om en strek#impressionisme, som man
nu og da støter paa i moderne kunst. Det
er nok mulig, at ved siden av Oslopaavir#
kede arbeider ogsaa Misericordia#mesterens
fe
Bebudelsen. Maria=tavle fra Nes kirke i Sogn.
166