ForsideBøgerNorges Malerkunst I Middelalderen

Norges Malerkunst I Middelalderen

Forfatter: Harry Fett

År: 1917

Forlag: Alb. Cammermeyers Forlag

Sted: Kristiania

Sider: 256

UDK: st.f. 75(48) Fett

Søgning i bogen

Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.

Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.

Download PDF

Digitaliseret bog

Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.

Side af 292 Forrige Næste
Apostlene Andreas, Thomas (?) og Jacobus major. Samnangertavlen. farve og som forbinder av farvekontraster. Interessant er, at denne sidste nyskapning i Bergens? skolen har det samme motiv som vi finder paa Ulvik? antemensalet, skolens første arbeide. Men hvor forskjel? lig er ikke repræsentations? billedet nu blitl Imellem ligger det 13. aarhundredes dyrkelse av form, gode ma? nerer, høitidelig optræden. Det unggotiske snakkesalige hof er avløst av det cere? monielle høigotiske. Som høirenaissancen krævet og? saa høigotiken holdning og værdighet av sine helgener, og dette har tavlen fra Samnanger. Al den gamle ivrige snakkesalighet apostlene imellem er nu borte. De staar høitidelig hver med sit symbol under hver sin bue og har til? synelatende intet med hverandre at gjøre. Som plastiske statuer er de stillet op i to rader med et mellemparti av syngende engle. Øverst har vi apostle, som dels ved inskription dels ved attributer lar sig bestemme til: Judas Thaddæus med køllen, Bar? tholomæus, Petrus med nøkkelen, Andreas med sit kors og muligens Thomas med et vinkelmaal og tilslut Jacobus major. I den nedre række en diakon med alba og rød dal? matica, en biskop (St. Nicolaus), ogsaa med rød dalmatica og grøn casula, dernæst endnu en biskop, den fjerde er ogsaa biskop, mens den femte er St. Laurentius i diakondragt. Tilslut Maria Magdalena med salvekrukken, i rød kjole og grøn kappe. — Midtpunktet danner en tronende Kristus, omgit av evan? gelistsymboler. De apokalyptiske dommedags? forestillinger har nu grepet ind i motivet. Herren sitter paa verdenskuglen med retfær? dighetens sværd i munden, med hænderne utstrakte saa de blodige naglehuller sees. Samnangermesterens linjestil har tydelig? vis adskillig tilfælles med Øiemesteren. Der har her foregaat en vekselvirkning. I Øie? mesterens kunst saa vi et bergensk islæt, og Samnangermestens eiendommelige linjestil er utviklet av Øiemesterens paa Oslo?motiver for? mede stilfølelse. Dette er et ugjendrivelig fak? tum. Hvordan samspillet er foregaat, kan vi nu som sagt ikke forfølge. Det kan kun kon? stateres, at Oslostilen i Bergen har bidraget til 168 Diakon og biskop. Samnangertavlen.