Norges Malerkunst I Middelalderen
Forfatter: Harry Fett
År: 1917
Forlag: Alb. Cammermeyers Forlag
Sted: Kristiania
Sider: 256
UDK: st.f. 75(48) Fett
Søgning i bogen
Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.
Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.
Digitaliseret bog
Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.
Apostlene Andreas, Thomas (?) og Jacobus major. Samnangertavlen.
farve og som forbinder av
farvekontraster.
Interessant er, at denne
sidste nyskapning i Bergens?
skolen har det samme motiv
som vi finder paa Ulvik?
antemensalet, skolens første
arbeide. Men hvor forskjel?
lig er ikke repræsentations?
billedet nu blitl Imellem
ligger det 13. aarhundredes
dyrkelse av form, gode ma?
nerer, høitidelig optræden.
Det unggotiske snakkesalige
hof er avløst av det cere?
monielle høigotiske. Som
høirenaissancen krævet og?
saa høigotiken holdning og
værdighet av sine helgener,
og dette har tavlen fra Samnanger. Al den gamle ivrige snakkesalighet apostlene imellem
er nu borte. De staar høitidelig hver med sit symbol under hver sin bue og har til?
synelatende intet med hverandre at gjøre. Som plastiske statuer er de stillet op i to
rader med et mellemparti av syngende engle. Øverst har vi apostle, som dels ved
inskription dels ved attributer lar sig bestemme til: Judas Thaddæus med køllen, Bar?
tholomæus, Petrus med nøkkelen, Andreas med sit kors og muligens Thomas med et
vinkelmaal og tilslut Jacobus major. I den nedre række en diakon med alba og rød dal?
matica, en biskop (St. Nicolaus), ogsaa med rød dalmatica og grøn casula, dernæst endnu
en biskop, den fjerde er ogsaa biskop, mens den femte er St. Laurentius i diakondragt.
Tilslut Maria Magdalena med salvekrukken, i rød kjole og grøn kappe. — Midtpunktet
danner en tronende Kristus, omgit av evan?
gelistsymboler. De apokalyptiske dommedags?
forestillinger har nu grepet ind i motivet.
Herren sitter paa verdenskuglen med retfær?
dighetens sværd i munden, med hænderne
utstrakte saa de blodige naglehuller sees.
Samnangermesterens linjestil har tydelig?
vis adskillig tilfælles med Øiemesteren. Der
har her foregaat en vekselvirkning. I Øie?
mesterens kunst saa vi et bergensk islæt, og
Samnangermestens eiendommelige linjestil er
utviklet av Øiemesterens paa Oslo?motiver for?
mede stilfølelse. Dette er et ugjendrivelig fak?
tum. Hvordan samspillet er foregaat, kan vi
nu som sagt ikke forfølge. Det kan kun kon?
stateres, at Oslostilen i Bergen har bidraget til
168
Diakon og biskop. Samnangertavlen.