Norges Malerkunst I Middelalderen
Forfatter: Harry Fett
År: 1917
Forlag: Alb. Cammermeyers Forlag
Sted: Kristiania
Sider: 256
UDK: st.f. 75(48) Fett
Søgning i bogen
Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.
Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.
Digitaliseret bog
Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.
med, studere de norske indsatser i det gjen;
skin vi eier i det islandske materiale. De
litterære forbindelser mellem Norge og Island
har stadig været behandlet, de kunstneriske
mindre, men ogsaa de har været meget intime.
Ogsaa tidligere har vi under behänd;
lingen av vort emne gjentagne ganger for
at utfylde billedet tat Islands materiale med.
Der findes her ikke alene flere norske arbei;
der baade i skulptur og maleri, men kunsten
oppe paa sagaøen gir stadig likefrem gjen;
skin av stilen i moderlandet. Islandske kunst;
nere var ogsaa vel kjendt baade i Nidaros
og Bergen. Biskop Haakon av Bergen skrev
saaledes i 1338 til sin ven biskop Jon av
Skaalholt og fortæller, at Toraren, som for;
stod sig paa at male og skrive, opholdt sig
hos ham og bad om absolution for den vold,
kunstneren hadde øvet mot en av biskop
Jons prester. Her opholdt sig sandsynlig;
vis en islandsk kunstner i Bergen. Den be;
kjendte islænding Laurentius Kalvssøn, der
i 1323 som electus opholdt sig i Nidaros,
hadde til sin famulus sin landsmand Stefan
PM'^VM^HMiwm.
1køttørIftûttfto^^^. -^
litante boh^
ntiuuiu ^u
mas vm I tø m'ôtnw «tut
»«tøumbte
tt 600 ^ Milte
gttbtwvjhat
øte tigl«»1
tototen als
to røbatøw
»tapir ujD tun nuuø ur rpn munnu mop
&wnu& guh baroni 'tolue efiøatdr *
'«Matts tant (mmff anlnöt- nn m fmtyp
AføcMrtu unit top mim imhnn aØ
tom totimatt grø gtoinga#0 ^ Ø«»»
ftabetsi fur tomttji«um (ihuwdiftfidb
utortbatt Mth Om Hi(agt« onpft pm røn
tttmft oft pdfh Storni mir uf femarn» dr
rtawai^to unS pAptata tt »ha teint
At ftrøfta«mikto mon fotor fort hua tt ten
V?Alton øm# to« er fjor tø
ut-pihr to« ttitqmbimin :tøheW ob»
i(tøil
tøn « ^trtn^ bui
ÿiKmmtpm ^
ftø mm(kmtømti«ottij
.lÂffiteoMJchutujfan»«^
to ntonf« indtal $tøto
Ulli tam er MWh; itu*ta^
mrøpift ®R^fta£
uruifar nn ? vus Øntøg.-
bar pfa^ Ipwt tøt uunm^
tfhinulte bat# j&to^tateeJfeZ
ibbut nf^ftf. tot# ^
aftebbr Irørttynt tafaft iwasfan.
?» tomatjwu» ok tottet tam ok ta iS
‘da-fûØtaut^n ekwhttaMiiu^.
»»^prfl fe^rçtaük?«^!
hith! mM niMitettniQtù.par ut n-?!«^'
tin tognntor prel« etwt
pr ÉM|aw $ toptøøuajtam^ij
nb mim gryafitntb (uilpp^itpr rt^
ar figiiaridrtar bue ^ ten limitai
nitte pitr skparftrøtent Mur&e«t
tøtøøM enigt nulfiltfcafjfc m^
tntôhihmtøaaa tang» røn fin fiper Sua»
dinttttte wft mAm toft ty»- dite tote
ma ttoCtfttm nute |Ha ok etiy0< ^ 5^
øhcup pafeite starte to ok wøwpK
fin itoftr fktam i»|nu nitte^ni Ivhcr
uarstrøm piuma ymil wHh lin^
iWcSiinr« 15«(tritt ni » pifjiotftåffr »»øj
af fim æ» »^f® ^f^ «
Mutoam# F* ^^toftiiMr m(miT
KW nr vmitor« hu mig »A tkimtomir
ml fen otte tat ta fortii»0O<M»røl
litimtet» ^'’Hlte FS6*wnJ^-
Mt ar hu vartmeutt okhifitr ^ bi!i;*
2s talt ttti itatpaftt-rtr ø ^ S™1
srA-sr» „
xtspsk»" äÄ“'^ 1«
mi Atua» tort^fulÄ ®É^*«i
gobtutttehatto -^^™^«^
in tatübtote i^t «r^hitno^ft«
Alt to 06 à Retenu V Hil «A^riii6M<(ie
tarir uf Mim tafittttow^mia I
5110mmtiù utak?snu ^»*«1011
Avilit ØiMA at totaler fyriør*»
khtocø {an* Notante tutti ««teffe
nn^ttndiw noktosti n& ^^W
^w v^'#^”il’i1*R
Att-Mbtwnto«^-^;'-
ftefwitaiiato^kHB *
ras»»
Jehova og Josva. Nederst: Paktens ark bæres rundt Jerikos
mure. A. M. 227 fol. Univ.*Bibl., Kbh.
Haakonssøn. Han var, sier Biskupa sôgur (I, 843) en stor mester i mange kunster,
saasom guldsmedkunst, gravering og tegning. Det ligger nær at anta, at Laurentius
tok Stefan Haakonssøn med sig, for at han i Nidaros personlig skulde faa anledning
til at se kunstens fremskridt i dette gamle kultursæde. — Det er tydelig gjenskinnet
Gaara nedrevne stavkirke i Telemarken. Skilling*Magazin 1836.
av Haakon V’s illustrerte bibel;
manuskripter vi har i de to rikt
utstyrte islandske Stjörnmanu;
skripter A. M. 227 fol. og A.
M. 226 fol., særlig da det først;
nævnte, som har et sterkt stil;
præg, mens det andet har faat
et mere lokalt islandsk særpræg.
Det første indledes med en tro;
nende Kristus. Ved siden staar
raden av syngende engle. Langs
kanten styrtes de dømte ned i
avgrunden, mens man nederst
har motiver fra skabelseshistorien
med syndefaldet. Dragtfolder
med haar; og skjegbehandling
har den franske høigotik, like;