ForsideBøgerNorges Malerkunst I Middelalderen

Norges Malerkunst I Middelalderen

Forfatter: Harry Fett

År: 1917

Forlag: Alb. Cammermeyers Forlag

Sted: Kristiania

Sider: 256

UDK: st.f. 75(48) Fett

Søgning i bogen

Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.

Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.

Download PDF

Digitaliseret bog

Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.

Side af 292 Forrige Næste
med, studere de norske indsatser i det gjen; skin vi eier i det islandske materiale. De litterære forbindelser mellem Norge og Island har stadig været behandlet, de kunstneriske mindre, men ogsaa de har været meget intime. Ogsaa tidligere har vi under behänd; lingen av vort emne gjentagne ganger for at utfylde billedet tat Islands materiale med. Der findes her ikke alene flere norske arbei; der baade i skulptur og maleri, men kunsten oppe paa sagaøen gir stadig likefrem gjen; skin av stilen i moderlandet. Islandske kunst; nere var ogsaa vel kjendt baade i Nidaros og Bergen. Biskop Haakon av Bergen skrev saaledes i 1338 til sin ven biskop Jon av Skaalholt og fortæller, at Toraren, som for; stod sig paa at male og skrive, opholdt sig hos ham og bad om absolution for den vold, kunstneren hadde øvet mot en av biskop Jons prester. Her opholdt sig sandsynlig; vis en islandsk kunstner i Bergen. Den be; kjendte islænding Laurentius Kalvssøn, der i 1323 som electus opholdt sig i Nidaros, hadde til sin famulus sin landsmand Stefan PM'^VM^HMiwm. 1køttørIftûttfto^^^. -^ litante boh^ ntiuuiu ^u mas vm I tø m'ôtnw «tut »«tøumbte tt 600 ^ Milte gttbtwvjhat øte tigl«»1 tototen als to røbatøw »tapir ujD tun nuuø ur rpn munnu mop &wnu& guh baroni 'tolue efiøatdr * '«Matts tant (mmff anlnöt- nn m fmtyp AføcMrtu unit top mim imhnn aØ tom totimatt grø gtoinga#0 ^ Ø«»» ftabetsi fur tomttji«um (ihuwdiftfidb utortbatt Mth Om Hi(agt« onpft pm røn tttmft oft pdfh Storni mir uf femarn» dr rtawai^to unS pAptata tt »ha teint At ftrøfta«mikto mon fotor fort hua tt ten V?Alton øm# to« er fjor tø ut-pihr to« ttitqmbimin :tøheW ob» i(tøil tøn « ^trtn^ bui ÿiKmmtpm ^ ftø mm(kmtømti«ottij .lÂffiteoMJchutujfan»«^ to ntonf« indtal $tøto Ulli tam er MWh; itu*ta^ mrøpift ®R^fta£ uruifar nn ? vus Øntøg.- bar pfa^ Ipwt tøt uunm^ tfhinulte bat# j&to^tateeJfeZ ibbut nf^ftf. tot# ^ aftebbr Irørttynt tafaft iwasfan. ?» tomatjwu» ok tottet tam ok ta iS ‘da-fûØtaut^n ekwhttaMiiu^. »»^prfl fe^rçtaük?«^! hith! mM niMitettniQtù.par ut n-?!«^' tin tognntor prel« etwt pr ÉM|aw $ toptøøuajtam^ij nb mim gryafitntb (uilpp^itpr rt^ ar figiiaridrtar bue ^ ten limitai nitte pitr skparftrøtent Mur&e«t tøtøøM enigt nulfiltfcafjfc m^ tntôhihmtøaaa tang» røn fin fiper Sua» dinttttte wft mAm toft ty»- dite tote ma ttoCtfttm nute |Ha ok etiy0< ^ 5^ øhcup pafeite starte to ok wøwpK fin itoftr fktam i»|nu nitte^ni Ivhcr uarstrøm piuma ymil wHh lin^ iWcSiinr« 15«(tritt ni » pifjiotftåffr »»øj af fim æ» »^f® ^f^ « Mutoam# F* ^^toftiiMr m(miT KW nr vmitor« hu mig »A tkimtomir ml fen otte tat ta fortii»0O<M»røl litimtet» ^'’Hlte FS6*wnJ^- Mt ar hu vartmeutt okhifitr ^ bi!i;* 2s talt ttti itatpaftt-rtr ø ^ S™1 srA-sr» „ xtspsk»" äÄ“'^ 1« mi Atua» tort^fulÄ ®É^*«i gobtutttehatto -^^™^«^ in tatübtote i^t «r^hitno^ft« Alt to 06 à Retenu V Hil «A^riii6M<(ie tarir uf Mim tafittttow^mia I 5110mmtiù utak?snu ^»*«1011 Avilit ØiMA at totaler fyriør*» khtocø {an* Notante tutti ««teffe nn^ttndiw noktosti n& ^^W ^w v^'#^”il’i1*R Att-Mbtwnto«^-^;'- ftefwitaiiato^kHB * ras»» Jehova og Josva. Nederst: Paktens ark bæres rundt Jerikos mure. A. M. 227 fol. Univ.*Bibl., Kbh. Haakonssøn. Han var, sier Biskupa sôgur (I, 843) en stor mester i mange kunster, saasom guldsmedkunst, gravering og tegning. Det ligger nær at anta, at Laurentius tok Stefan Haakonssøn med sig, for at han i Nidaros personlig skulde faa anledning til at se kunstens fremskridt i dette gamle kultursæde. — Det er tydelig gjenskinnet Gaara nedrevne stavkirke i Telemarken. Skilling*Magazin 1836. av Haakon V’s illustrerte bibel; manuskripter vi har i de to rikt utstyrte islandske Stjörnmanu; skripter A. M. 227 fol. og A. M. 226 fol., særlig da det først; nævnte, som har et sterkt stil; præg, mens det andet har faat et mere lokalt islandsk særpræg. Det første indledes med en tro; nende Kristus. Ved siden staar raden av syngende engle. Langs kanten styrtes de dømte ned i avgrunden, mens man nederst har motiver fra skabelseshistorien med syndefaldet. Dragtfolder med haar; og skjegbehandling har den franske høigotik, like;