Norges Malerkunst I Middelalderen

 Tronende Kristus. Engelsk psalter. kunst spirer frem, og i dette byzan# tinske ser vi en av den engelske malers kunsts sterkeste sider under den tidlige middelalder. Det er ogsaa i virkeligs heten her, vi kan studere overgangen til det gotiske maleri. Den fine kjender av fransk mids delaldermaleri, grev Georg Vitzthum, siger i sit arbeide over pariserminias tyrerne: «En nøie undersøkelse vilde tilslut bringe bevis for, at de sidste kilder til den gotiske stil i det nords europæiske maleri er at søke i Engs land. I virkeligheten lærer en nøiagtig forfølgelse av den gotiske stil til sine kilder os, at kun i England har der foregaat en organisk overgang fra den romanske tegnerstil til det gotiske maleri.» Det er en egen logik, som gir det engelske maleri dets styrke, den holder bevægelsen inden en bes stemt ramme, mot et bestemt maal. Franskmændene gjør eiendommelige særindsatser — imellem saa sterke, at de tilfører bevægelsen nyt liv, og nos Brit. Mus., Cotton MS. Vesp. A i f.l. get av den egte franske «esprit» kaster lysende geniglimt over stilutviklingen. Vi kan her studere noget av denne evige vekselvirkning mellem engelsk og fransk: den britiske tyngde virker næsten latent over Kanalen, mens særprægede og sterke franske indsatser ikke kan undlate at gjøre sin indflydelse gjældende selv hos det folk, som om sig selv, gjennem en engelsk kunsthistoriker, bekjender: «We English are afflicted with a natural incapacity for learning from other people.» I de østengelske klosterskoler er det, vi kan studere stadier i denne stils utvikling. Arbeider falder endogsaa helt sammen med den franske stil, ja man kan imellem prak- tisk talt ikke skille enkelte, siger I. A. Herbert, den sidste engelske bearbeider av minias tyrkunsten. Englands kunstnere arbeider sig ut av byzantinismen dels gjennem en op# hobning av linjer, denne krusning av overflaten, som vi kjender fra skulptur, dels gjen# nem en markering av de enkelte foldekammer. Det er denne sidste linje, som fører over i høigotikens stil. Dette gjenfindes saavel i engelsk som i fransk malerkunst, i skulptur har vi bevægelsen i dens monumentale karakter paa linjestilen ved portalerne i Chartres i motsætning til pariserstilen ved Nôtre Dame og i Amiens. I et par eks# empier skal vi søke at gi et billede av denne utvikling, og da særlig ta hensyn til stilmotiver, vi senere skal gjenfinde i vor egen kunst. I udmerkede billeder i British Museum skildres lokalhelgenen St. Guthlac’s liv. Det 12. aarh.s tegnemaner har vi her tydelig, men vi sporer den nye bearbeidelse av linjerne, som skal bestemme det 4