Norges Malerkunst I Middelalderen
Forfatter: Harry Fett
År: 1917
Forlag: Alb. Cammermeyers Forlag
Sted: Kristiania
Sider: 256
UDK: st.f. 75(48) Fett
Søgning i bogen
Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.
Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.
Digitaliseret bog
Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.
utformingen av hans hofstil. Ved siden herav maa vi huske paa, at gjennem hele det
13. aarh. har det engelske hof staat under fransk indflydelse, likesom de kunstneriske
forbindelser altid var intime. Det er ved sine slotsbygninger, særlig ved anlæggene i
Westminster, hvor kongen skal folde ut sin kunstinteresse og sine mæcenattilbøielig#
heter. Først hans nybyg i klo#
sterkirken, «den mest uengelske
av alle Englands kirker», som
den er kaldt. Dernæst bygnin#
ger i selve klosteret og tilslut
hans slotsanlæg. Slotsanlæggene
i Westminster bestaar av en
række haller. Den store hal
var bygget av Vilhelm Rufus
i 1099; den forfaldt, og Rikard
II reparerte den med store
omkostninger. Ved siden laa
St. Stephanus’s kapel. Ivestfron#
ten av kapellet mot den store
hal aapnet sig den lille hal.
Den hørte ogsaa til de ældre
anlæg, men man har fundet buer
her fra Henrik III’s tid, saa
han har ialfald arbeidet og for#
andret paa denne del av byg#
ningen. Helt fra Henrik III
skriver sig derimot den saa#
kaldte «malte hal». Hele slots#
anlægget var et kompleks av
gammelt og nyt. Her var helt
normanniske dele, og disse for#
enedes nu med kongens goti#
ske nybygninger. Slotsanlægget
brændte i 1262 og i 1298. Det
armegrant »»tit metnhgmt
atfa»mtåp-'cgøåøratmuøt po
ranûfinn nit mefla ptofø.*-$ oDuim
ie^nita< rmftrtiic fftum pæøtnn#
uiMufftwae^faufH tuntuøirarf
arøtrmpnatuer 'fmø ctufftatipön- >
nittneetittfpauma epnumoublie«
tavartf#anr finicnis æphanytruM
eine tiwun ?utantrs traiifltmurft '|
mfan 'ttncniret cincniræiinuwn!
.nf^ cruænnihitunoi øtm Culføm
ørføinpumrfiltern latines euis-o
tllt ætiniwr ntröraiiirmfaratufo i
itWfentf-Frantnauaufiniuutu i
nrnieurøntørurtiømauf- Ulme''
S^ässl monotnunttæp
ramrtttanwiwptmemfmcjf tuønhitnim pnnnpnimrniowwmi
ittrrh/tpfontiittf-auønttlcaumFi tifaw^n ^lmtMi^frop'^riiwanlua
’ fcntmgnnutCImnurcøitainpnntr
Dit einn-Tueffocarof tn ehnitn femti »
rørerecmm ftnip:4 Dt^eit tt finme
ira »yrp ro tf nøn dDrennlrøns frø
m-^rpfromifPlantern mepan
aarnra optimum aste møraficrø-
oitçrntrøøriineni Inder aranøDt
uocônatia dougranurav®<^ui
pnwicDconeni finir ticiDiinuni^M
ttcficaquainmùoiacmFifirolc
tnofliD?aus-Tlmraücurutünn
i quo øprunsi - lir ;oua quafanpp
rem3 tocoputrop qui oamhuntm
mhnA qutiøoitur tn.na arüfufa'
irøltnramøtru ofte Duc forme7
$nømtuuni-rtituautf «nnatua-
tante qicgamf4ptuptgofumiaa»
iottretanren 5mrømt-0 tamunflT
drat aWaiuffumtfenuffue-fùftô
hu3fomamamftmuni ffataum
cranta raturant tfr^pørm-øtego
ni qpDnütlUttnöitnt mrtmini
Optra 61.03 Diuunme tmebfmy
fim»Cv w *»»» -.»■»» ft» ftr».-i -4ft fnet-
; jløtiantur qinDaufount rnidjipuQ)/
■i^ øjn anen: ficm^Knæ efuttoneûia-
Clønfitttoi mi^nimietoxø tnco- îmetra
nffurn foutntø win-Qtn afonratmug
iputpif-ur Caluam foawr;ipûïitWâi2i
‘tnearn gfjUmug Dauth-
>>j^'faBgfnr rôtml# tfto-'
pænænnftm^
oønerphmim
nnroftuøf- frahl
lunt prtnmi tuen-
Vugam inuuuf
tue muntr mis
er fiw ünare m
man mtldjifflalM» nf-atçnufunf-ø'
firgretöteutfueregre- upirahirttra'
tôtiiP? mipIrtirnttn.if- aquaiMnr dpi
rainrànnTwo c tonarre îutaDtDtr.'
räeaCtateDrrcipnD- anetuia-
,^onfeda utn rounne mura ®wei
W^tnroim ofmounion ^ Q^atæ.^
naøpirnrøimnfiinin«nøiioinnttreø
1 eiufqonfi31î04mapnftantra opus mu
♦ nttotawuttnantt in fdm fcft<i>tmøu '
am ftntmttrrtnitû fuop mifwinraami
fmmDnketonrrmrnrnup; fatoare
cwtnfdmæûa ’irm ftirmnuttt qpmfif
jouaumntaDtr pføfuø<lrærtutelle'
Duntern getrau op tuanuum aufurene
?niDinnrø^®rtta ønnarnanlrø
cftunrani^fduMmuirateaeflui
trøttttenipOTnitniftt Drtfjpl’o foø^
TmnrmtitlfärertnWttmutm futtene
tnrn ^fhWfrttinn etnfrintiitmi finifrn-
restaurertes igjen, byggedes op
og benyttedes til over# og un#
Apostle.
Aslak Bolts bibel.
Det Deichmanske bibliotek, Kra.
derhusets møter helt til 1834, da de gamle Westminster#haller brændte. — Disse slots#
anlæg, som kongen gav et monumentalt kunstnerisk utstyr, maa vi se litt nærmere paa.
I sin tjeneste hadde kongen en række navngivne kunstnere. Først nævnes allerede i
1219 en mester fra St. Albans kloster, Walter fra Colchester, som kongens hofmaler.
Av sin kollega Matthæus av Paris kaldes han «pictor et sculptor incomparabilis». Han
malte i forskjellige av kongens slotte; særlig omtalt er i Guildford slot en korsfæstelse
og en tronende Kristus med de fire evangelister.
Vi har en kunstnerfamilie i kongens tjeneste, Odo av Westminster og hans søn
Edvard. De er baade guldsmede og malere, og synes en tid at ha indtat en ledende
kunststilling ved hoffet. Disse mestere har for en stor del arbeidet i slottet i West#
2
9