ForsideBøgerNorges Malerkunst I Middelalderen

Norges Malerkunst I Middelalderen

Forfatter: Harry Fett

År: 1917

Forlag: Alb. Cammermeyers Forlag

Sted: Kristiania

Sider: 256

UDK: st.f. 75(48) Fett

Søgning i bogen

Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.

Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.

Download PDF

Digitaliseret bog

Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.

Side af 292 Forrige Næste
flere av strekene er nyoptegnet og farverne frisket paa. Arbeidet staar bondekunstneren fra Aal nær, den samme heftige linjebevægelse, den samme overdrevne stil. Hvad der kunstnerisk gir arbeidet sin interesse, er at kompositionerne bærer tydelig præg av den store gotiske stil. Hvor sikkert er ikke mennesker og arkitektur stillet sammen. Hvert motiv avbalanceres og varieres, grupperne stilles sammen, kon# trastvirkninger op# naaes, mens hoved# motivet, den tredelte bue, matematisk bin# der kompositionerne. Jeg har tidligere antydet, at Volbutav# len staar i nær for# bindelse med Maria# tavlen fra Tingelstad. Dette er ogsaa saa. Tavlerne er besleg# tede, men de er ikke av samme haand. De hører ikke til vore kunstnerisk bedste. Stilen er unggotikens med de markerte fol# der, men vi staar ogsaa her likeoverfor senere SA ~ -i «y * t Nadverd og fotvaskning. Volbu kirke. rutinerte arbeidet i den litt ældre stil. Linje# føringen har noget kalligrafisk med tykke og tynde streker. Det er dog tydelig, at mens Tingelstadtavlens mester er et typisk uttryk for den almindelige senere Oslostil, er i Volbutavlen stilen yderligere opløst. Mariamesteren fra Tingelstad skriver skjøn# skrift overdrevent, flot og snirklet, Volbumesteren er grovere. Begge er sene kunstnere, som har erhvervet sig rutine, efterat stilen forlængst har passert sin høide. Begge har saa at si dyrket kunstnerisk avskrift, den ene mere bymæssig flot og sikkert, den anden som Aalsmesteren, kanske mere landsens frigjort. Gjennem Tingelstadtavlen faar vi en tidlig Mariafremstilling. Vi eier blot brud# stykket av en unggotisk Mariatavle i Bergen, mens høigotiken skapte en hel række. Det er i Osloskolen og som vi skal se i Nidaros, at man formet de ældste av disse populære billeder her i landet. Tingelstadtavlens motiver er bebudelsen, Marias og Elisabeths møte, de hellige tre kongers tilbedelse, hyrdernes kaldelse, samt fremvis# ningen i templet. Billederne er fast bundet til buerne, og større led i fremstillingen er er blit delte av en søile som gaar ned og skiller de samtidig optrædende. Ved blot at stille to personer under buen er selve kompositionerne forenklet og gir derved paa en god og instruktiv maate et indblik i gotikens system ved sammenstilling av mennesker 70