Norges Malerkunst I Middelalderen
Forfatter: Harry Fett
År: 1917
Forlag: Alb. Cammermeyers Forlag
Sted: Kristiania
Sider: 256
UDK: st.f. 75(48) Fett
Søgning i bogen
Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.
Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.
Digitaliseret bog
Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.
flere av strekene er nyoptegnet og farverne frisket paa. Arbeidet staar bondekunstneren
fra Aal nær, den samme heftige linjebevægelse, den samme overdrevne stil. Hvad der
kunstnerisk gir arbeidet sin interesse, er at kompositionerne bærer tydelig præg av den
store gotiske stil. Hvor sikkert er ikke mennesker og arkitektur stillet sammen. Hvert
motiv avbalanceres og
varieres, grupperne
stilles sammen, kon#
trastvirkninger op#
naaes, mens hoved#
motivet, den tredelte
bue, matematisk bin#
der kompositionerne.
Jeg har tidligere
antydet, at Volbutav#
len staar i nær for#
bindelse med Maria#
tavlen fra Tingelstad.
Dette er ogsaa saa.
Tavlerne er besleg#
tede, men de er ikke
av samme haand. De
hører ikke til vore
kunstnerisk bedste.
Stilen er unggotikens
med de markerte fol#
der, men vi staar ogsaa
her likeoverfor senere
SA ~ -i
«y
* t
Nadverd og fotvaskning. Volbu kirke. rutinerte arbeidet i den
litt ældre stil. Linje#
føringen har noget kalligrafisk med tykke og tynde streker. Det er dog tydelig, at
mens Tingelstadtavlens mester er et typisk uttryk for den almindelige senere Oslostil,
er i Volbutavlen stilen yderligere opløst. Mariamesteren fra Tingelstad skriver skjøn#
skrift overdrevent, flot og snirklet, Volbumesteren er grovere. Begge er sene kunstnere,
som har erhvervet sig rutine, efterat stilen forlængst har passert sin høide. Begge
har saa at si dyrket kunstnerisk avskrift, den ene mere bymæssig flot og sikkert, den
anden som Aalsmesteren, kanske mere landsens frigjort.
Gjennem Tingelstadtavlen faar vi en tidlig Mariafremstilling. Vi eier blot brud#
stykket av en unggotisk Mariatavle i Bergen, mens høigotiken skapte en hel række.
Det er i Osloskolen og som vi skal se i Nidaros, at man formet de ældste av disse
populære billeder her i landet. Tingelstadtavlens motiver er bebudelsen, Marias og
Elisabeths møte, de hellige tre kongers tilbedelse, hyrdernes kaldelse, samt fremvis#
ningen i templet. Billederne er fast bundet til buerne, og større led i fremstillingen er
er blit delte av en søile som gaar ned og skiller de samtidig optrædende. Ved blot at
stille to personer under buen er selve kompositionerne forenklet og gir derved paa en
god og instruktiv maate et indblik i gotikens system ved sammenstilling av mennesker
70