Elektriciteten og dens Anvendelse i det daglige Liv

Forfatter: O. Folden

År: 1915

Forlag: H. Aschehoug & Co.

Sted: Kristiania

Sider: 166

UDK: 621.30 Gl.

DOI: 10.48563/dtu-0000151

Søgning i bogen

Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.

Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.

Download PDF

Digitaliseret bog

Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.

Side af 176 Forrige Næste
128 men sterk i nr. I (tykke streker), i de to andre gaar den motsat, og hele jernringen virker som en magnet med norcUsycUretning høire—venstre. Efter Ve peri* ode er strømstyrken avtat i nr. I, mens den har sit maksimum i en av de andre. Jern* ringen virker som en magnet med nordenden noget længer tilbake (mot urviseren), og saaledes videre. Det er som om nordpolen og sydpolen vandrer jernringen rundt. Det kommer av at jernatomernes elektronebaner rettes op under den kraftigste strøm, men falder tilbake naar denne svækkes. Da stedet for den sterkeste strøm flytter sig rundt fra I til II til III o. s. v., vil ogsaa stedet for ordnede, rettede, elektronen baner flyttes rundt. Indenfor ringen er der et magnet* felt som roterer, et «dreiefelt». Hvis der nu indenfor ringen befinder sig strøm* baner i form av stænger paralelle med aksen (lodret papiret), vil der i disse opstaa elektromotoriske kræfter, elektronerne £aar ryk, kraftigst der hvor forandringen er kraftigst, i første tilfælde til høire og til venstre (de to kveiler II og III som ligger paa hver side, har motsat strømretning, der er netop strømskiftning paa disse steder). Den kveil som staar nederst til høire, har strømmen paa indsiden rettet utover og tiltagende (se næste stadium); derfor faar elektronerne i staven paa rotorens høire side et ryk som svarer til motsat strømretning, indover. Staven paa venstre side motsat. Lægger vi forbindelse mellem disse to slik at der dannes en «ramme», en lukket strømbane, vil denne ha sin nordside øverst. De andre staver, for* bundne paa lignende maate med diagonaler, vil virke paa samme maate, men noget svakere. Den ramme hvor strøm* men nu er sterkest, faar altsaa sit magnetfelt paatvers av ringens magnetfelt og vil følgelig dreies, forat de kan bli ens rettet. Korteste vei er mot urviseren. Men samtidig flytter ogsaa den ytre rings magnetpoler samme vei og fortsætter altsaa tiltrækningen. I den roterende del av motoren induceres der alt* saa strømme, og derfor kaldes ofte motoren for en induktionsmotor. Denne slags motorer har ingen dele som er særlig