De Skånska Stenkolsfälten Och Deras Tillgodogörande
Geologisk Och Teknisk Beskrifning
Forfatter: Edward Erdmann
År: 1915
Serie: Sveriges Geologiska Undersökning No. 6
Forlag: Kung. Boktryckeriet P. A. Norstedt & Söner
Sted: Stockholm
Sider: 633
UDK: St.f. 553 Erd
Med 10 Taflor Vid Slutet Och 325 Figurer I Texten.
Härjämte En Atlas Innehållande Geologisk Karta Öfver Skåne, Grufkartor, Schakt- Och Borrhålsprofiler M.M.
Søgning i bogen
Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.
Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.
Digitaliseret bog
Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.
482
in. DÉ SÂRSKILDA GRÜFVORNA OCH FÂLTÈÜ.
meters djup. Kostnaden iltgjorde 20,000 kronor enligt uppgift i Bergmåstarerelationell
for 1873. Den i borrj ournalen 1 angifna lagerföljden ar:
Jordbetäckning 3,86 m.
Hvit sandsten och tunna skifferlager ........................31,78 »
Enbart hvit sandsten ........................................14,25 »
Brun skiffer..................................................0,60 »
Hvit sandsten.................................................2,38 »
Stenkol.......................................................0,06 »
Sandsten med.................................................tunna.....................................skifferlager................................13,35 »
Stenkol, goda.................................................0,77 »
Sandsten med.................................................tunna.....................................skifferlager.................................6,no »
Hvit sandsten.................................................1,00 »
Skiffer med tunna sandstenslager .............................3,86 »
Blå skiffer ..................................................1,50 »
Skiffer med tunna lager sandsten .............................1,19 »
Stenkol, sämre................................................0,18 »
Skiffer med tunna sandstenslager .............................8,46 »
»Eldfast lera»2...............................................1,19 »
Hvit sandsten med skifferlager ..............................14,76 »
Märgel........................................................1,50 »
Ljusblå skiffer med lerjärnsten...............................8,90 »
»Eldfast lera»................................................2,23 »
Stenkol.......................................................O,so »
Skiffer.......................................................0,45 »
Sandsten ....’................................................3,56 »
Hvit sandsten.................................................9,20 »
Sandsten med tunna skifferlager...............................1,04 »
Skiffer med tunna sandstenslager .............................2,49 »
Svart skiffer.................................................1,19 »
Skiffer.......................................................2,02 »
»Eldfast lera»................................................2,49 »
Ljus skiffer...........................................................................................................................................1,13 »
Sandsten......................................................4,16 »
Mjuk märgel...................................................1,19 »
Sandsten, »järnblandad», mestadels brun ......................7,13 »
Lera, mjuk, grå ..............................................1,78 »
Grå lera eller lersten, något grönaktig och rödflammig,
ej kalkhaltig 3.................................................2,95 »
Mörkt rödbrun lersten eller skifferlera, ej kalkhaltig.
Liknar lieuperlera...............................................................................................................................1,10 »
160,00 m.
Att doma af ofvanstående borrningsresultat synes någon brytvärd koltillgång icke
vid detta bon-haj forefinnas, och antagligen har icke heller någon sådan anträftats vid de
1 Benåget meddelad genom BILLOW och EKSTRÖM.
2 I denna lera eller skiffer hafva påtraffats fragment af Nilssonnia polymorpha, det vid Pålsjo all-
männaste växtfossilet, åfven funnet på 55 meters djup i schaktet Ruuth vid Höganäs.
3 Ett från denna lera eller lersten erhållet borrprof har en viss likhet med en djupt iierc i Stabbarps
grufva förekommande flammig lera.