FOKSKJÆRING VED HORDET.
45
at gjøre den fjerneste Undskyldning fortalte han en Anekdote til Ende,
som han netop var midt i, da Uheldet skete; derpaa vendte han sig ganske
roligt til Damen og sagde: »maa jeg maaske skille Dem af med den
Kalkun«.
For at lette dette Studium, afbilde vi her Kjødstykkerne og give
en Beskrivelse af, hvorledes det er det almindeligste at skjære dem.
At skjære en Roastbeaf (Fig. 9). Roastbeaf bør aldrig skjæres i
Køkkenet, men helst ved Bordet eller ialfald ved Buffeten i Spisesalen, da
Oxekjød tørrer hurtigt og mister sin Saft og Kraft. Den kan skjæres paa
to forskjellige Maader, enten kun den store
Filet eller den lille Filet. I det første Til-
fælde fremsættes Roastbeafen for den, der
skal skjære den, saaledes som Figuren an-
tyder, og Kjødet skjæres i tynde Skiver
med lidt Fidt ved enhver; disse lægges
efterhaanden paa varme Tallerkener og fug-
tes med den Sauce, der pibler ud af Kjødet.
Hvis den mindre Filet skal skjæres, vendes
Roastbeafen paa Fadet, og Fileten skjæres
i tynde Skiver enten paa langs eller skraa.
Noget af det fede bør ogsaa nu sidde ved en-
hver Skive, og ogsaa disse fugtes med lidt Jus.
At skjære en Oxefilet. Hvad
stegt (braiseret), er det af Betydning,
Fig. 10.
der tages paa skraa, skjæres derimod
enten Fileten er stegt eller damp-
at den skjæres smukt i Skiver af
passende Tykkelse, enten tværs
over eller paa skraa. Hvis Ski-
verne skjæres tværs over, maa
de, Sîuilcdcs som Fig. 10 viser,
ikke gaa helt igjennem Fileten,
men den nederste Del, der sæd-
vanligvis ikke er saa mør, lades
tilbagesom en hel Skive. Skiver,
helt igjennem Fileten (se Fig. 11),
Fig. 11.
hvis Underside da først er befriet for alt Fedt og alle tørre Kanter, der
altid ere ubehagelige. Dette sidste besørges i Køkkenet.