Kosmos I
Udkast til en physisk Verdensbeskrivelse.
Forfatter: Alexander Von Humboldt
År: 1855
Serie: Kosmos
Forlag: Paa F. H. Eibes Forlag.
Sted: Kjøbenhavn
Sider: 162
UDK: 50 Gl.
DOI: 10.48563/dtu-0000107
Første bind. Oversat af C. A. Schumacher.
Søgning i bogen
Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.
Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.
Digitaliseret bog
Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.
59
saavelsom Traditionen om den hellige Laurentii blodende Taarer,
have især foranlediget Hr. Forster ril ivrigen at forfølge August-Phceno-
menet. (Duetelet, Corresp. mathem. Serie III. T. I. 1837, p. 433.)
98 (S. 101.) Humb. Hel. hist. T. I. p. 519 — 527. Ellieol i
Transact, of the American Soc. 1804) Vol. VI. p, 29. Aragv siger om
November-Phænomenet: .,Ainsi se conflrme de plus en plus å nous l’ex-
sistence d’une zone composée de millions depetits corps dont les orbites
rencontrent le plan de l’écliptique vers le point quo la terre va occuper
tons les ans, du 11 au 12 novembre. C’est un nouveau monde plané-
taire qui commence å se révéler å nous“. (Annuaire 1836, p. 296.)
99 (S. 102.) Samml. Musch enbroek, Introd. ad Phil. Nat. 1762
T. II. p. 1061. Tils. „Sæpe exiguus globus ignitns' clarå luce fulgens,■
per atmosphæram coelo sereno ire, et abduci, imo et in terrain decidere
videtur, qui, quum magnitudine apparent! Stellam referat , Stella
radens , transcurrens, transvolans, transversa appellatur. Plerum-
que Vere et Autumno observatur, potissimum noctu, quia earn abscondit
diurni luininis claritas: credere eniiii par est, non pauciores interdiu
præcipites labi, quam noctu: cum Bernierius testatur, se interdiu similes
a idisse in Imperio Magni Mogolis, et ex propria autopsia afflrmat Gas-
sendus, cum coelo seronissimo, pacato, caiente ante meridiem , repentc
apparnit candidissima tlammula ad perpendiculum prolabens, inferne
latior, rhombiformis cum cauda sensim attenuata, sed nullum sui vesti-
gium reliquit. Quando locus terræ, in quem cecidit, invenitur, super-
stes materia est tenax, glutinosa, ex albo flavescens, nigris, et exiguis
maculis distincta, ex qua omne inflammabile consumtum est, notante
Fluddo, Brussæo, Menzelio. qui cum Charta involutam servabat, depre-
hendit consumto humore instar lapilli induruisse.
in Chronico; stellas piures simul de coelo
quas una maxima, notato loco cum aqua
fervoris sono exivit: aliam ante se cecidisse,
Cypro, sed sine ardoris signo. Dubitanduui
stellæ in solum cadant, cum et isse viderim.
materiam viscosam esse excrementa nonnullaruni avium , corvorurn,
larorum, quæ constarent intes'tinis ranarum in ventriculo non digestis,
post Merrettum probare annisus fuit: verum quo tempore apparere in-
eipiunt in coelo, aves non volitarunt in ea parte coeli, et sæpe con-
sumta est materia incendio, anteqnam ad terrain pertingit; aedo ut
stellæ volantes a foøcibus avium differant, licet non negemus, eas foeces
putrescentes noctu nitere, et gelatinosas esse, et idøo æmulari residuum
Stellarum quarundam cadentium. Quoniam Stellæ potissimum meuse
Augusto post prægressum æstum trajici observantur, saltem ita iu Bel-
gio, Leydæ, et Ultrajecti, verosimile est, materiam esse oleosam, qua?
Tradit Sigibertus
in terrain cecidisse , inter
affunderetur , fumus cum
tradidit Patridius in insula
uon est, quin hujusmodi
Attamen Mortonus hane