Norges Kirker I Det 16de Og 17de Aarhundrede
Forfatter: Harry Fett
År: 1911
Forlag: Alb. Cammermeyers Forlag
Sted: Kristiania
Sider: 199
UDK: St.f. 726.5(481) Fett
Med 378 Billeder, 16 Blade Plancher Og 1 Kunstbilag
Søgning i bogen
Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.
Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.
Digitaliseret bog
Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.
Bykirker og bygdekirker. — Vaabenhus, sakristi. — Taarn, tag og vægge.
117
Skoger gamle kirke har ogsaa tagrytter som bringer en
til at tænke paa dette aarhundrede, ogsaa Frogner i Sørum
fra senere tid staar sikkert og slankt paa det høireiste tag
idet det vistnok er bygget paa den gamle type. Det samme
gjælder Vaaler og Hobbøl (fig. 265). Hobbøls tagrytter blev
1651 reist af Paul Christensen Block. Mulig den endnu staar.
Aaret efter repareret han taarnet ved Krogstad kirke. 1617
arbeidet en Gullik Taarnbygger ved Nannestad, Engebret
Taarnbygger bygget nyt taarn 1620 ved Heggen, 1623 ved
Ulleberg, Baard Simonsen 1663 nyt taarn ved Sylling, Knut
og Sivert Berge 1665 taarn paa Skrautvaal. Bjørn Engebret-
sen som bygget Aamot kirke bygget taarnet ved Eidsvold
1618—19 (fig.
269) Et ældre fo-
tografi viser vist-
nok hans løgforme-
de taarn. Taarn-
bygger Paul Lud-
vigsen som i 1650-
aarene repareret
adskillig paa Eids-
voldstaarnet har
vel beholdt typen.
Tjømø gamle kirke
havde ogsaa løg-
formet spir. Ellers
er dette ganske
sjelden paa lands-
bygden her søn-
denfjelds.
En udmerket
taarnbygger var
ogsaa præstesøn-
nen fra Nes Værn
Olsen, hvis taarne
findes rundt om i
hele Gudbrandsdalen og hvis slanke spir gaar igjen helt ind
i det 18 aarh. hele dalen over. I 1626 gav han Vaage
kirke nyt spir, 1630 Ringebu (pi. 15) og Nes kirker. 1644
bygget han det nedblaaste taarn paa Ringsaker, i 1663 i
Lom kirke, vistnok hans sidste verk (fig 268). Over til
Sogn gik hans ry og han reiste der spiret ved Dale kirke.
I 1681 omtales ved nybygning af Midtskogen en taarn-
bygger Oluf Wernersøn, vistnok hans søn, som fortsatte
i faderens yrke. Hans slanke spir gaar som sagt igjen
hele Gudbrandsdalen over. De har præget kirkerne og
givet dem en egen holdning. De senere typer som byg-
ger paa Værn Olsens arbeider viser f. ex. tagryttere ved
middelalderkirkerne i Gausdal og Foliebu (fig. 266). Hans
taarnkonstruktion er slank og elegant. Kongen, „midtstol-
pen“ reiser sig som en mast fra røstets strækbjelker,
medens spirets spærrer sænkes ned paa taarnfoten.
Fig. 260. Gjemmestad kirke.
Medens bygdekirkerne her søndenfjelds næsten uden
undtagelse i det 17 aarh. havde tagrytter midt paa mønet
eller ved korskirker i krydset og da beholdt den enkle
tilspidsede form, saa synes bykirkerne at arbeide med
andre former. Risør kirke har vesttaarn med pavil-
lonhætte, Brevik har ogsaa vesttaarn med lidt ejendommeligt
spir. Det samme gjælder Larvik kirke. Et solid spir fra
1689 mod kirkens vestside reiser sig ved Oddernes kirke
(fig. 252). Lignende ordning er ved Tveit kirke.
Det gamle slanke spir paa Trondhjems domkirke som
vi ser paa Maschius’ stik, og som bygger paa middel-
aldertraditioner har selvfølgelig været hovedtypen for det
17 aarh.’s trønder-
ske taarnbyggere
(fig. 271). Flere
bevarede spir er
ogsaa ganske rig-
tig modifikation af
domkirketypen.
En ejendommelig-
hed ved de trøn-
derske tagryttere
er, at de flyttes ud
til vestgavlen, byg-
ges op paa denne
og faar skraastøt-
ter til den anden
side. Selve midt-
stangen, kongen
forankres nede paa
tagets strækbjel-
ker. Spirene er
vakre og dristige,
som regel langt
dristigere end de
vesten- ogsønden-
fjeldske. Tager man det haarde veir med i betragtning
saa har vi her virkelig modige tiltag. Baade Mære og
Alstahaug har de ældste paa middelalder byggede slanke
og vakre spir. De er helt lige. Alstahaug er bygget af
den tidligere nævnte meget brugte Trondhjems kirkebyg-
ger Kristoffer Paulsen i 1651, 1663 skal taarnet igjen
være nyt og i 1672 blev taarnet repareret af Nils Olsen.
1788 blev der atter arbeidet ved taarnet. Ikke desto
mindre har dette saavel som Mære beholdt det middel-
alderpræg, som man i det 17 aarhundrede yndet at give
sine spir: det enkle og samtidig dristig opadstræbende
(pi. 11). Som nævnt har denne type sikkert været den
mest anvendte, vi har den f. ex. ved Solberg kirke fra 1644,
i mindre maalestok ved Grip, hvor vistnok den lille stutte
tidlige taarntype er bevaret fra 1621. Heroppe har ogsaa
det løgformede spir faaet noget af middelaldertypens slankhed.