Lærebok I Farvning Med Planter
Utgit av den Norske Husflidsforening
Forfatter: Hilda Christensen
År: 1908
Forlag: J. W. Cappelens Forlag
Sted: Kristiania
Sider: 115
UDK: 667.23(022)
Søgning i bogen
Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.
Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.
Digitaliseret bog
Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.
Uld, garn og toi.
Uld.
God uld skal være fin, bløt, kruset, jevn, fast og elastisk.
Den har en eiendommelig sølvglans, er i almindelighet
kvit, dog ofte med en tone av gult eller graat; men der
lindes ogsaa baade sort, graa og brun uld.
Uldhaaret skal være langt, tætkruset og like tykt i spids
som i rot. Det kan være fra 2—15 cm. langt og kan ha
fra 4—11 krusninger pr. cm. Dette kan ikke sees paa et
enkelt haar, men man ser det paa en liten «tob. Hvis
uldhaaret har samme tykkelse i hele sin længde, er del
sterkere og fastere end det ujevne, og som følge herav
lettere at bearbeide.
God uld kan være saa elastisk at den kan utstrækkes
til næsten en halv gang mer end sin oprindelige længde,
og en sammenpresset ulddot vil atter svelle ut naar haan-
den aapnes.
Uldhaaret bestaar av et hornstof;1 dette kan mærkes
av en ubehagelig lugt naar uld brænder.
Hvert enkelt haar er dækket av fine skjæl, der gjør at
det let filtres sammen.
Uvasket uld indeholder omtrent 50—60 °/o uldsved,
der bestaar av fett og fettsure kalisalte. Det fett man faar
ved uldrensning, benyttes til lanolin.
1 Hornstof eller kreatin bestaar av: kulstof, vaudstof, kvælstof og
surstof samt ganske litet svovel.