ForsideBøgerLærebok I Farvning Med Pl… Norske Husflidsforening

Lærebok I Farvning Med Planter
Utgit av den Norske Husflidsforening

Forfatter: Hilda Christensen

År: 1908

Forlag: J. W. Cappelens Forlag

Sted: Kristiania

Sider: 115

UDK: 667.23(022)

Søgning i bogen

Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.

Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.

Download PDF

Digitaliseret bog

Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.

Side af 126 Forrige Næste
Uld, garn og toi. Uld. God uld skal være fin, bløt, kruset, jevn, fast og elastisk. Den har en eiendommelig sølvglans, er i almindelighet kvit, dog ofte med en tone av gult eller graat; men der lindes ogsaa baade sort, graa og brun uld. Uldhaaret skal være langt, tætkruset og like tykt i spids som i rot. Det kan være fra 2—15 cm. langt og kan ha fra 4—11 krusninger pr. cm. Dette kan ikke sees paa et enkelt haar, men man ser det paa en liten «tob. Hvis uldhaaret har samme tykkelse i hele sin længde, er del sterkere og fastere end det ujevne, og som følge herav lettere at bearbeide. God uld kan være saa elastisk at den kan utstrækkes til næsten en halv gang mer end sin oprindelige længde, og en sammenpresset ulddot vil atter svelle ut naar haan- den aapnes. Uldhaaret bestaar av et hornstof;1 dette kan mærkes av en ubehagelig lugt naar uld brænder. Hvert enkelt haar er dækket av fine skjæl, der gjør at det let filtres sammen. Uvasket uld indeholder omtrent 50—60 °/o uldsved, der bestaar av fett og fettsure kalisalte. Det fett man faar ved uldrensning, benyttes til lanolin. 1 Hornstof eller kreatin bestaar av: kulstof, vaudstof, kvælstof og surstof samt ganske litet svovel.