Lærebok I Farvning Med Planter
Utgit av den Norske Husflidsforening
Forfatter: Hilda Christensen
År: 1908
Forlag: J. W. Cappelens Forlag
Sted: Kristiania
Sider: 115
UDK: 667.23(022)
Søgning i bogen
Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.
Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.
Digitaliseret bog
Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.
64
Fig. 48.
Vel vasket stof skal ikke smitte av naar det gnides
med et stykke hvitt tøi eller papir.
Uld tørres lettest ved at spredes vel utpillet ut over
et stort grovt klæde paa et bord eller gulv. Forat det kan
gaa hurtig, byttes klædet ofte.
Garn tørres lettest ved at hver hespel trækkes ind paa
en glat, tyk stang, saa de hænger frit. Vandet klemmes
godt ut av hesplenes nedre del, og disse vendes rundt, saa
det vaate kommer op paa stangen. Dette gjør man et
par ganger, forat garnet kan tørre hurtig (se lig. 48).
Hesplene maa ikke
hænge efter gang-
traadene. Viser det
sig at garnet er tøvet
sammen, maa man,
mens det endnu er
fugtig, ta hver hes-
pel og slaa den godt
ut, hænge den op
efter gangtraadene
over en spiker og
fra den nedre ende
rive den fra hin-
anden, traad for traad, idet man trækker disse nedenfra
opover. Selv det fineste garn kan med forsigtighet faaes
fra hinanden paa denne maate.
Tøi hænges over et par tykke stænger, saa det hænger
frit, eller ogsaa fæstes det efter jaren paa en snor. Det
gjælder al det tørrer hurtig og hænger glat og jevnt, saa
det ikke faar skrukker eller merker. Naar det er halv-
tørt, lægges det glat og fast om stokken under rullen.
Her ligger det nogen dage, idet man et par ganger om
dagen ruller det over og bytter stok, saa det faar
jevnt tryk.
Er det smaa stykker eller klær, bør de dampes med
et varmt slrykejern.
De store stykker kan ogsaa sendes bort til presning;