Norske Malere Og Billedhuggere
2. Fransk Malerkunst - Norske Kunstforhold - Norsk Malerkunst I De Sidste 25 År
Forfatter: Jens Thiis
År: 1907
Forlag: John Griegs Forlag
Sted: Bergen
Sider: 441
UDK: St.f. 75(48)Thi
En Fremstilling Af Norsk Billedkunsts Historie I Det Nittende Århundrede Med Oversigter Over Samtidig Fremmed Kunst
Søgning i bogen
Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.
Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.
Digitaliseret bog
Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.
TH. HOLMBOE
Skrivergården (1904).
Den stilsvingning bort fra naturalismen, som særtegner 90-årenes kunst, bebudes
allerede af en af de malere, som hører otti-årene til — Thorolf Holmboe.
Holmboe er nordlænding, født i Vefsen i Helgeland 10. mai 1866. Alt i 6—8 års
alderen begyndte hans lyst til at tegne og male at ytre sig, og han var så heldig at
ha en far, som bare opmuntred ham og tidlig bestemte, at gutten skulde bli maler.
Dog tog han først artium og gik el år på krigskolen, før han i 86 reiste til Berlin
for at studere under Gude.
Holmboe blev Gudes sidste norske elev og snart det, man kalder Meisterschüler
med eget atelier; men opholdet vared ikke mere end 8 måneder. Studierne fort-
satte Holmboe i Kristiania, væsentlig som Middelthuns elev på tegneskolen. Senere
har han også reist meget, besøgt Italien og været 10—12 gange i Paris, en gang i syv
måneder, da han malte hos Cormon.
Men studieopholdet hos Gude har dog været af afgjørende betydning for hans
udvikling, navnlig som marinemaler. Som sådan debuterte han i 87 med en række
billeder fra Helgeland, som var tydelig påvirket af Gude, og disse efterfulgtes i de to
følgende år af sjøbilleder med motiv fra søndenfjeldske lodshavne — Nevlunghavn
og Ula.
Disse Holmboes tidlige sjøbilleder var af en helt realistisk karakter, men ikke
såsnart begyndte den dekorativt stiliserende kunstretning, som i 90-årene fra Eng-
land bredte sig over Europa, at nå op til os, før Holmboe shitted sig til den. Og i
3(18