Norske Malere Og Billedhuggere
1. Malerkunsten I De Første 80 År
Forfatter: Jens Thiis
År: 1904
Forlag: John Griegs Forlag
Sted: Bergen
Sider: 316
UDK: St.f. 75(48)Thi
En Fremstilling Af Norsk Billedkunsts Historie I Det Nittende Århundrede Med Oversigter Over Samtidig Fremmed Kunst
Søgning i bogen
Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.
Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.
Digitaliseret bog
Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.
Det næste slægtled af malere, som trådte frem i firtiårene, og livis kunstretning de
næste par ti-år blir den herskende inden norsk malerkunst, betegner snarere et
brud end en naturlig fortsættelse af den vei, som Dahl havde slåt ind på, og som
Fearnley havde nådd videre frem på mod nye høider.
Også disse unge norske malere drog til Tyskland for at lære, og de fleste af
dem kom til at fortsætte sin virksomhed på tysk grund. Det var dog ikke til sine
berømte landsmænd, de søgte, men til ateliererne i Düsseldorf, hvor en ny skoleret-
ning havde skudt frem og erobret sig et stort publikum.
For at forstå bruddet og for at dømme om den periode, som nu følger i norsli
malerkunst, er det helt nødvendigt at kjende noget til den tyske kunst. Man må i
alfald i hovedtrækkene ha et begreb om, hvorledes udviklingen arted sig i tysl< maler-
kunst i det nittende århundredes første halvdel, og endnu længere frem i tiden. Ti
fra nu af går den norske malerkunst ind som led og faktor i tysk kunsts historie.
Dahl var ingen tysk kunstner, Fearnley ikke heller. Dahl havde berørings-
punkter med en stræben, som var oppe i tysli kunst i hans ungdom. Han stod i et
vist sympathisk forhold til den krydsning af romantik og naturalisme, som Friedrich
repræsenterte i Dresden, og som Runge og andre stred for i Hamburg. Men denne
»romantiske naturalisme« var i Tyskland en altfor tidlig født vilje til virkeligheds-
kunst, som snart bøied sig og bukked under. Og Dahl stod på sine gamle dage helt
ensom.
Den store revolution, som i Frankrige foregik ude i livet og i politiken, den
blev i Tyskland fuldbyrdet i universitetsauditorierne. Det tyske folli var dengang
endnu mere end nu under pennens og ordets herredømme. Ordet, begrebet, tanken
var på alle åndslivets områder øverste leder, også der hvor fantasien, formen, farven
skulde være det, også i øiets kunst. Fra universiteternes høresale beherskedes også
malerkunsten.
Betegnende er det, at den mand, som i tysli billedkunst slog portene op til et
nyt tidsrum og gav kunsten en ny retning — det var en lærd, en arkæolog og kunst-
es