Kulturhistoriske Studier Over Ædelstene
Med særligt henblik paa det 17. aarhundrede
Forfatter: Axel Garboe
År: 1915
Forlag: Gyldendalske Boghandel - Nordisk Forlag
Sted: København og Kristiania
Sider: 274
UDK: 671 15
Søgning i bogen
Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.
Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.
Digitaliseret bog
Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.
24
dette saavelsom Beretningen T) om de to Diamanter, en Han og en
Hun, der med hinanden avlede et talrigt Afkom: en ny Diamant hvert
Aar, nu lyder, saa er det dog engang bleven troet. Endnu i 1647
slaar Boetius de Boot2) ikke R u e u s’ Beretning hen som en
Krønike, saaledes som han rent ud tilbageviser meget andet af det
fra Fædrene overleverede. Men han nøjes med at udtale, at „hvis
det er sandt, er det et af Naturens største Vidundere".
Af denne Beskaffenhed var de Anskuelser om Diamantens og
lignende Stenes Stilling i Naturen, hvilke det 17. Aarhundrede tog i
Arv fra det 16.
Alt som Dagene gaar, ændres Idéerne. Vel kan man endnu i
det 17. Aarhundredes Litteratur finde Ytringer om, at visse ædle
Stene, Tyrkis’en 8), ældes. Men om man lige saa naivt som tidligere
har troet, at ædle Stene var underkastet Liv og Død paa samme
Maade som Dyr og Planter, er maaske tvivlsomt, omend visse Ud-
talelser 4) maaske kunde tyde derpaa. Man skimter Tvivlen hos
Boetius de Boot i det ovenfor nævnte Tilfælde, og P. J. Faber5)
*) C. G. Jentsch: Diss. phys. hist, de Gemmis. Lips. 1706. 4° pag. 19:
„Principem locum occupat stupore magis, quam verbis dignum naturale
istud connubium duorum Adamantum quos Joh. Bustamantius historicå
fide se vidisse contitetur, ita sociatos, ut si loco uno componerentur, pe-
renni osculo sibi adhærerent, quasi marem alter, alter foeminam ageret...“
„mirabili foecunditate tertius é duobus adamas singulos in annos nas-
ceretur". — Ogsaa Rueus citeres i denne Disputats. — For de ældre
Tider maatte iøvrigt Beretningen af to Ædelstenes „connubium" iøvrigt
ikke lyde saa utroligt endda. Plinius talte jo om hunlige Ædelstene
(f. Ex. Historia naturalis XXXVII 7), hvorved han forstod blegere Exem-
plarer. Om han tillige har forbundet nogen Tanke om virkeligt Køn
dermed, faar staa hen.
2) Boetius de B.oot: Gemmar & lap. hist. 3. ed. Lugd. Bat. 1647. 8°
pag. 121: „...id si verum sit, non minimum est naturæ miraculum."
8) Franciscus Imperatus: De fossilibvs opvscvlvm. Neapoli. 1610.
4° pag. 44 : „Turchesia ... tempore inueterascit."
4) „Qværi igitur hic merito poterit, nascuntur ne lapides ex semine... nec
absurda hæc existimanda est sententia, qvum videamus lapides simili
ratione, ac plantas radicibus affixas hærere ad suas matrices...“ (Collegii
Physici Disputatio Duodecima, De lapidibus et gemmis... sub præsidio
Jani Jani B i r c h e r o d i i... 1651. Hafniæ. 4°. XI.
®) PetrusJohannes Faber: Palladium spagyricum. Ed. 2. Argentorati.
1632. 8° pag. 257: „...In lapidibus autem perfectis, & pretiosis mors
non sequitur... Lapides verd impuri alii, & imperfecti dissolutionem pati-
untur, & in pulverem tandem rediguntur. Hine etiam mori lapides ejus-
modi asserere possumus, æqué ut & reliqua naturæ viventia".