Vejledning i Varekundskab
med tilhørende Mekanisk og Chemisk Teknologi

Forfatter: E. Simonsen

År: 1905

Forlag: I kommision hos T. O. Brøgger

Sted: Kristiania

Sider: 524

UDK: 620.1

Emne: kemisk

Søgning i bogen

Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.

Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.

Download PDF

Digitaliseret bog

Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.

Side af 574 Forrige Næste
KOLONIALVARER. 69 deler man dem i 7 klasser. I frisk syltet eller tørret tilstand er de en vigtig Handelsartikel, bruges til madvarer og til fabrikation af cider (æblevin). Bekjendte sorter er: Akerø-æble, Aleksander-, Astra- khan-, hvid og rød, gravensten-, glasæble etc. etc. Pærer (Birne, pear, poire) (pyrus communis) vokser ogsaa hos os, men er almindeligst i det midtre og sydlige Europa og egnene omkring Kau- kasus. Frugten anvendes saavel frisk som tørret og sukret; den benyttes ogsaa til frugtvin. Der skal findes over 700 varieteter af pære. Be- kjendte sorter er: Arnanlis, Bergamotte rouge, graapære, keiser- indepære, grev Moltke o. s. v. Piomnier (Pflaume, plum, prune) (prunus domestica) er de saftige, glatte, blaaliggule eller gulgrønne frugter af plommetræet, der ogsaa dyrkes i en hel del varieteter: reine claude, mirabel, aprikosplomme, ægplomme, svedskeplom me, Jefferson, jomfruplomme etc. Tørrede plommer er svedsker. Kirsebær (Kirsche, cherry, cerise) Og moreller (Morelle, morel, griotte) er ogsaa af slægten prunus; de har været dyrket siden de ældste tider. De søde kirsebær kaldes moreller. Disse bær nydes saavel i frisk tilstand som tørrede og syltede. Deraf fabrikeres ogsaa kirsebærsaft, kirsebær- brændevin, kirsebærliqueur o. s. v. Bekjendte sorter er: bruskkirse- bær, Biitners sorte, hjertekirsebær, Dönnisens gule kjødmorel, Elton, O s the i mer o. s. v. Ferskener (Pfirsich, peach, péche) er frugterne af ferskentræet, ogsaa en pmw-art, der ligner meget mandeltræet. Frugten er en stor, næsten kuglerund stenfrugt, som har et saftigt, udvendig fløielshaaret og grønligt kjød. En fure gaar fra toppen af frugten til den modsatte pol, hvor stilken er fæstet. Stenen er tyk, uregelmæssig furet; den løsner sig ikke fra frugtkjødet og indeholder et bittert smagende frø. I alminde- lighed er frugten haaret, men der kan ogsaa paa samme træ sidde glatte frugter (nektariner). Paa enkelte steder i Norge kan den blive moden. Frugterne er meget velsmagende; af kjernerne laves liqueur. Syltede ferskener eksporteres i stor skala fra Nordamerika. Aprikoser (Aprikose, apricot, abricot) (armeniaca vulgaris) er næsten kuglerunde stenfrugter med en fure paalangs. Overhuden er dunhaaret, orangefarvet og paa den mod solen vendte side rødlig. Kjødet er gult og velsmagende. Stenen er ægformet og tilspidset i den øvre ende, hvælvet med jevn overflade og har behagelig smag, der minder om mandler. Kjødet bliver nydt i saavel raa som syltet tilstand. Tørrede og pressede danner de en vigtig Handelsartikel. Den trives hos os kun i drivhus eller ved en mur eller væg mod syd. Af stenen kan man ved forkulling faa en slags tusch. Vindruer (Weintrauben, grape, raisin) er frugterne af vitis vinifera, som er en klatrende busk med ujevn stamme, store rundagtig-hjerte- formede, femlappede, grovt sagtakkede blade, ovenfor hvilke de grenede