Store Norske Ingeniørarbejder

124 Store norske ingeniørarbeider op og ned var i alle tilfelle et meget strevsomt fore« tagende. Da taugbanen opover fjellene kom i drift fikk man det samme her som ved alle slike anlegg: Fristelsen var stor for arbeiderne til å overtræ forbudet mot å bruke transportbanen til befordringsmiddel for mennesker. En fikk også straff for sin lettsindighet, idet taugbanen stops pet da han var midt mellem to bærestolper. Han gikk da ut og forsøkte å entre bortover kabelen, men da kom banen i gang igjen og sopte ham ned i den 11 meter ne? denforliggende ur. Her blev han funnet mange timer senere, mere død enn levende. Efter fem måneders sykehusophold var han imidlertid ganske arbeidsfør igjen. Reglementsbestemmelsene ved et anlegg har jo alltid sin iboende logikk. Overtredeiser straffer sig gjerne selv. Som et eksempel til på dette kan fortelles, da det gir samtidig et lite innblikk i livet ved et anlegg, de episoder som der setter farve på tilværelsen. Etsteds nedpå Øren hadde man et stillas, hvorfra man tippet fyll ned i en gjørme av lere og vann, og der var strengt forbud mot å belaste stillaset med mere enn en tippvogn ad gan? gen. En vakker dag stod der allikevel ikke mindre enn tre tippvogner ute på stillaset, og da dette var mere enn det var beregnet på, la det sig stille og rolig ned, med den følge at seks^syv mann falt fire meter ned og for« svandt i lersuppen. Det stod om livet for dem, men de blev da berget op, om enn i en meget ynkelig forfatning. Eftersom byggearbeidene ved Høyanganleggene skred frem og nærmet sig fullendelsen, var der en ting som alles tanker mere og mere samlet sig om i spenning: Vilde «Fram» komme vel frem? For å få hurtig nok levering hadde man nemlig måttet bestille alt maskineri, rør, turbiner, elektrodepresser og alt annet som skulde til for å få fabrikken igang, fra Amerika. Alt dette var