Store Norske Ingeniørarbejder

164 Store norske ingeniørarbeider letthet tilfredsstille hele Norges behov for elektrojern, som har ganske bestemte anvendelsesområder, samti* dig som det sluttet store innbringende kontrakter med de utenlandske avtagere. Norsk jern var atter, for før* ste gang på lange tider, det besste på sitt område på verdensmarkedet! Som lyn fra klar himmel kom midt under alt dette den norske regjerings forbud mot å eksportere elektro* jern! Store kontrakter gikk overende, og den unge bes drift påførtes et tap omtrent dobbelt så stort som dets aksjekapital. Det hadde dog lykkes i tiden før eksport? forbudet å få utført ikke mindre enn 40 000 tonn norsk jern. Under alt dette fortsatte eksperimenteringsarbeidet, nu ikke med forsøksovner, men med malmovner i füll størrelse, under drift. Rike forskningsresultater nådde man frem til. Der blev prøvet med norsk malm fra Kir# kenes, fra Tafjord, fra Sørlandets og Telemarks mange felter. For øieblikket driver jernverket mest med malm fra grevinne Wedels og fru Ankers gruber på Langø, i nærheten av Kragerø og fra Klodsborgs gruber ved Arendal. Denne malmen er forholdsvis ren, men også fattig, idet ikke füllt halvdelen er jern. Men ved be* handling i elektriske masovner gir den et fortrinlig pro* dukt, ja det er ikke noen overdrivelse å si, at dette jern i kvalitativ henseende ikke står tilbake for noe i verden. Uten å forøke aksjekapitalen lykkedes det, med mich ler som driften innbragte, stadig å utvide og forbedre jernverket, anskaffe første klasses hjelpemaskiner, løpe* kraner og andre transportinnretninger, siloer o. s. v. Og nu vil den som besøker Tinfos Jernverk få det ster# keste inntrykk av en «rivende» utvikling, rivende såvel i direkte som overført betydning. De første, historiske masovner er nemlig alle revet ned, opbyggingen av syv nye er i füll gang og der er planlagt to til.