ForsideBøgerStore Norske Ingeniørarbejder

Store Norske Ingeniørarbejder

Forfatter: Georg Brochmann

År: 1926

Forlag: Gyldendal - Norsk Forlag

Sted: Oslo

Sider: 182

UDK: 624

Med Illustrasjoner Og Karter

Søgning i bogen

Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.

Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.

Download PDF

Digitaliseret bog

Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.

Side af 248 Forrige Næste
Norsk jern 165 Og det kommer ikke til å stoppe med det: Det næste mål er fremstillingen av elektrostål. Norsk elektrostål av verdenskjent kvalitet fremstilles i Stavanger, men her av skrap jern, som behandles i elektriske ovner. Når Tinfos Jernverk får sine elektrostålovner, vil man kunne overføre det flytende jern direkte fra masovnen over i stålovnen, og sparer derved inn den uhyre energimengde som medgår til å smelte jernet. En ting av den største betydning, som man har op* nådd ved jernverket, er den, at masovnene uten vanskes lighet av no en art kan brukes til ikke alene å fremstille enhver ønsket kvalitet av elektrojern, men også til frem* stilling av de mange ferrolegeringer, som har voksende betydning for den metallurgiske industri i utlandet, sær? lig i Tyskland. På den måten kan Tinfos Jernverk til enhver tid fabrikere akkurat det produkt som for øie« blikket har de beste konjunkturer. Mens dette skrives er Tinfos Jernverk midt i omfat* tende ombyggings* og utvidelsesarbeider. Det er derfor at der i denne bok bare er ett billede av verket, og det sett utenfra. Det er nemlig en forfengelighetssak for den nuværende tekniske leder, ingeniør og metallurg Halvor B. Holta, ikke å vise sitt verk frem før det er füllt fer dig — inn til videre! Og dog var en tur omkring i jernverket en oplevelse, gav en rekke inntrykk som aldri vil glemmes. For den som aldri har sett en åpen elektro»masovn i virksom? het, vil det være vanskelig å forestille sig det praktfulle skuespill. Så ulikt de kjedelige jernverkene i utlandet, hvor man ikke får se ned i det åpne krater, men hvor ovnen er lukket, hvor gassene som strømmer ut går i rørledninger til storgassmaskinen, som igjen driver de maskinelle anlegg. Slikt er økonomisk i utlandet, ikke så ved Tinnfoss! Den energi, som strømmer gjennem de mange og tykke kobber ledninger fra kraftstas jonen, er nemlig så