Store Norske Ingeniørarbejder

176 Store norske ingeniørarbeider Fra broen som går over alle karrene, biir vi her vidne til et høist eiendommelig skuespill: I bunnen av karret velter en tyktflytende hvit masse frem med likefrem vulkansk heftighet, drevet op av vesketrykket og press? luften, som får den til å koke og fråde. Denne masse, som vi ser sprute og fosse dernede, er de ferdigvaskede titanforbindelser, men ingen må tro at det enda er egnet til å være pigment i en malerfarve. Der gjenstår enda mange prosesser. En ting er betegnende og det er, at alle disse store karrene betjenes bare av en mann, men han må også være meget pålitelig. Det samme gjelder for øvrig de fleste trinn i prosessen; få folk, men stor påpasselighet og pålitelighet må til. Ved Titanfabrik? ken arbeider tilsammen, på alle skift ca. 100 mann, men størsteparten av dem har sitt virke på lagrene, i pakke? haller, ekspedisjoner, kjeleanlegg, gassverket, kompres? sor^anlegg og verksteder. Dette er karakteristisk for kjemisk storindustri. Selve prosessen foregår uten di? rekte menneskelig medvirkning, det er de latende kref* ter i stoffene som her arbeider. Men for å passe og ved? likeholde den mengde av maskiner og apparater som finnes, må der ved slike anlegg allikevel finnes mange arbeidere. Titanfabrikken har således eget mekanisk verksted, smie, blyloddeverksted, snekkerverksted og elektrisk verksted. Denne fabrikken leverer allerede nu så me# get titanhvitt, at med et års produksjon kan der dekkes 120 millioner kvadratmeter, eller omtrent så meget som der vilde gå med til en gangs strykning av en halv mil? lion villaer av gjennemsnitsstørrelse! Men la oss gå videre i fabrikasjonens gang. Massen skal nu over til glødeovnene, for å brennes. Under flam? menes påvirkning befries massen for alt vann, ved glød« ningen fremkommer dessuten utallige mikroskopisk små krystaller, som nettop er den underliggende årsak til titanhvittens store dekkeevne. Denne prosessen fore?