Store Norske Ingeniørarbejder

Namsenbroen 15 Det var da naturligvis uhyre maktpåliggende at flåten i elvebunnen pilaren skulde senkes på var så nøiaktig plan som det gikk an å få den. For å komme til elve# bunnen brukte man ved pilar nr. 2 spuntvegger av jern efter et eget system (system «Larsen»), hvor høie, smale, kanalformete jern likesom griper inn i hinannen. Oslo^boere har hatt anledning til å se systemet anvendt ute på St. Halvards Plass, under gravningen av tunne« lene der. Planen var at jernspuntveggene skulde hales op igjen, når pilaren var ferdig, men det skulde vise sig at det ikke var mulig med de midler man rådet over å få dem nappet op, og følgen var at man for den siste pis lårs vedkommende atter måtte gå tilbake til trespunt* vegger. Arbeidet med fundamentene gikk meget greit når man først var kommet i gang. Men før den tid hadde man en meget stor ulempe å kjempe med, nemlig tøm« merfløtningen, da pilar nr. 2 stod midt uti strømmen. Tømmerfløtningen i Namsen foregår på en måte som er meget forskjellig fra den man. er vant til på Øst« landet. Tømmeret samles, sorteres og soppes ved Skage lense, som ligger omtrent 13 km. ovenfor Namsenbroen. Soppene binnes sammen til flåter på 800 tylvter tøm* mer og slipp, svære greier, som måler 125 meter i lengde og er 125 m. brede. Der fløtes en masse tømmer i denne elven, i 1916 således hele 71 600 tylvter. Flåtene slepes nedover strømmen med motorbåt. Når vinden kom* mer fra nord eller øst har motorbåtene liten eller ingen styring på kolossene, og det hender ikke sjelden at de kommer rekende på tvers av strømmen. Før man kunde begynne det egentlige fundamentes ringsarbeide måtte man derfor gardere sig mot ødelegs gelse fra disse store flåtene. Der blev bygget et beskyt* telsesstillas, sterkt nok til å ta mot støtet av en tømmers