Store Norske Ingeniørarbejder

16 Store norske ingeniørarbeider flåte. Stillaset blev bygget på den måten at man satte op en rad av peler, stillet mot hinannen tre og tre, en konstruksjon som blev anvendt av den beryktede hertug av Alba i Holland, og som derfor den dag i dag bærer hans navn: «Dykdalber» □: Duc d’Alb. Disse solide karer blev forsterket med tømmer og stag av rundt jern, optil 2 tommer tykt. Det gjaldt å bygge dette stillaset før en flåte kom og rev det ned, før det enda var sterkt nok til å ta en støit. Da omtrent alle pelene var rammet ned, men ikke bunnet sammen i toppen, kom der naturligvis en flåte og tok hele greia. Der stod bare et par peler igjen. For peler gjelder det, kanskje mere enn for noe annet, at «samhold fører til seier», men nu vilde altså ulykken at fienden kom før samholdet var etas biert. Der var ikke noe annet å gjøre enn å begynne på nytt igjen. Denne gangen kom de også så langt at alle pelene var rammet ned og sammenbindingen var begynt. Da hender det fatale at samlelensen ved Skage springer! Flere tusen tylvter tømmer gikk ut, og hele elven blev til en grøt av tømmer. På det halvferdige stillas satte der sig en binding og halvparten av det strøk også med — blev feiet vekk. Men for ingeniøren gjelder det ikke å tape motet. Tredje gang rakk man også å få stillaset ferdig, og det viste sig snart å svare til hensikten. En natt kom nem« lig to flåter nedover elven helt på egen hånd. De hadde slitt fortøiningene ved lensen. De tørnet mot stilaset med sine veldige masser, men denne gangen holdt det. «Samhold seirer!» Om morgenen fant man dem lig« gende som en flytebro tvers over elven. Under stopningen foregikk blandingen ute på stillas set. Cement, sand og pukk, betongens tre bestanddeler, blev fraktet ut på prammer og den ferdigblandede be? tong blev heist op i et tårn. Fra tårnet gikk betongen,