Store Norske Ingeniørarbejder

Norske turbiner 23 nens område. Vår kvernkall, beregnet som den var på forholdsvis høie fall, liten vannmengde, og liten ydelse, passet ikke stort andre steder enn i Norge. Og da der kom fart i den tekniske utvikling, i renessansens tid, da lå Norge utenfor det Europa som talte med her, landet lå knekket og avmektig; og lyktes det enn for en norsk bonde å komme frem til en bedre kvernkalltype enn før, vilde hans opfinnelse i høiden få betydning for hans bygd. Det land som var vår fasade ut mot verden, det flate Danmark med sine stille åer, hadde ingen in? teresse av hvad der blev utrettet på dette område av ensomme bønder mellem de norske fjell. I 1824, altså for noe over hundre år siden, innleverte franskmannen Bourdin en avhandling til videnskapsaka* demiet i Paris, en avhandling om teori og konstruksjon av noe han hadde døpt med den helt nye betegnelse: Turbin. Innretningen skulde tjene til å utnytte vannets energi i fall, på en mere rasjonell og videnskapelig måte enn det før hadde funnet sted ved de gamle strømhjul, overs og underfallshjul. Fra den dagen regner man turbinteoriens tilblivelse, og fra den dagen av blev den ene seier efter den annen vunnet av videnskapsmenn på dette felt ute i Europa. Teorien blev utformet videre av franskmannen Poncelet, han som tillegges æren av det prinsipp, som i våre dager brukes ved roterende plenvannere, drevet av reaksjonstrykket, og tyskeren Redtenbocher. 1834 er et merkeår i utviklingen, da var det at den første Fourneyronsturbin blev satt i gang, og i 1844 kom franskmannen Jonval og tyskeren Henschel frem til sin reaksjonsturbin. Amerika gjorde sin første store innsats da mr. Francis i 1849 bygget den turbin som har fått navnet efter ham. Det varte lenge før denne turbin kom til Europa. Den annen av de to tur« bin>hovedtyper som bygges i våre dager stammer også fra Amerika, Peltons turbin fra 50*årene, mens man dog