Store Norske Ingeniørarbejder

24 Store norske ingeniørarbeider i Europa, før Peltons idé blev kjent, hadde syslet med lignende konstruksjoner. Hvordan var så forholdene på dette område i Norge i dette tidsrum, den annen fjerdedel av det 19. århundre? Ak, såre trøstesløse! Vi var ■— tross vår nyerhvervede politiske frihet, tross megen skryt og sterke skåltaler — ikke delaktige i den tekniske kultur ute i verden, og i Norge var der i dette tidsrum ikke mange, hvis der var noen, som ante at nu blev grunnvollen lagt for det som i det næste århundre skulde bli en av Norges økonomi» ske grunnpiller. Norge var dengang et fattig land, vi slet med en dårlig valuta, og selv om der ikke manglet gløgge hoder og våkne sinn, var forholdene slik den« gangen, at ingen formådde å knytte den avbrutte ut? viklingstråd mellem den gamle norske kvernkall til den nye tids videnskapelige konstruerte turbin. Men fra midten av det 19. århundre kom der et om? slag, vet vi. Tidene begynte å bli gode, mange unge nordmenn reiste ut for å se og lære, og mange av dem kom også hjem med tekniske kunnskaper og gode idéer. Det første navn som på dette område må nevnes var J. Jensen, en av stifterne av det tradisjonsrike Myrens Verksted i Oslo. Han var kanske den første i vårt land som konstruerte vannhjul efter ingeniørmessige prins sipper, mens det før mest hadde vært bygdesnekkere og tømmermenn som hadde laget dem efter beste skjønn. Ved Grüners Mølle ved Akerselven bygget han 1844 et vannhjul, som er i drift den dag i dag.1) Ved midten av århundret var det også at de to verksteder, som skulde få mest betydning for norsk turbinbygging, «Myra» og «Kværner» blev startet. Den første turbin som vi med sikkerhet vet er bygget i Norge var en liten tasse på omkring 3 hk., som Jen? x) Ifølge direktør M. de Lange Kobberstad, fra hvis artikkel om vannkraftsmaskinenes utvikling, Teknisk Ukeblad 1924, mange av de her anførte oplysninger stammer.