Store Norske Ingeniørarbejder

Norske turbiner 25 sen bygget i den siste del av 50^årene, og som han brukte til å drive en slipesten og en dreierbenk med ved My* rens Verksted. «Skotske» kalte man disse første turbi« nene som blev bygget her i landet, og det var i sannhet meget enkle innretninger. Ikke stort mere innviklet i sin virkemåte enn kvernkallen, men nu bygget av jern. Der blev bygget ikke så få av disse turbinene i 60sårene her hos oss, og tar man sig en tur ved Akerselven like nedenfor Sagene, kan man i forholdsvis idylliske omgi« velser se en av disse, den norske turbinbyggings første frembringelser ligge der, rusten ganske visst, men dog vel bevart. Som så mange gamle maskiner i vårt land er denne interessante turbinen husvill. Den venter på plass i det tekniske museum, som ennu ikke er bygget. Ellers har vi lite greie på hvad som blev levert av de norske verksteder i denne tid. Den turbin som ved Myrens Verksted er katalogisert som «nr. 1» er fra 1867 og levert til Ekers Papirmølle. Man har tegninger av den, og den skulde ved et fall på 33 meter levere 55 hk. Men alt tyder på at verkstedet, for å kunne levere en såpass høit utviklet maskin som denne, har måttet ha erfaringer fra andre, mindre anlegg. En mektig løftestang for den norske turbinbygging blev tresliperiene, som i slutten av 60^årene begynte sin virksomhet i vårt land. Ved disse fikk man bruk for turbiner med stor ydelse og god regulering, og behovet for dem var såpass stort at de norske verksteder kunde ofre litt mere på saken. Ved siden av J. Jensen og hans bror Andreas Jensen, er der særlig ett navn som raker op i den norske turbine byggings historie: Det er ingeniør Chr. B. Mohn. Han hadde fått et godt teoretisk grunnlag i utlandet, og den turbin som han i 1870 bygget ved Christiania Maskin, verksted, en såkalt Jonvabturbin, betegner en merkepel i utviklingen. Vi skal ikke her ga inn pa alle de gamle turbintyper