Store Norske Ingeniørarbejder

28 Store norske ingeniørarbeider ingen utsikt til at Francis^turbinen skal rokkes i sin hers skerstilling på lavtrykksområdet i overskuelig fremtid, særlig da det er lykkes å konstruere den meget hurtig? løpende og samtidig økonomisk. Som vi skal komme til senere, har norske ingeniører nådd frem til det aller ypperste som konstruktører både av Pelton? og Francis^turbiner, men der skulde en lang teknisk utvikling til her i landet før vi inntok den stil? ling i spissen for fremskrittet, som vi nu innehar. Det var på et spesielt område av turbinkonstruksjonen at nordmennene første gang udmerket sig internas jonalt, og det var ved reguleringen. Vi skal derfor se litt på hvorledes den foregår ved turbiner. Ved alle turbiner gjelder det, at gangen må holdes mest mulig jevn, på det samme omdreiningstall, like* gyldig om den trekker tungt eller ikke. Næsten alle tur« biner nutildags driver elektriske generatorer, og de bør rotere med samme hastighet, enten de skal avgi liten eller megen energi. Opgaven biir da å konstruere regu« latorer som kan klare dette. Ved Peltondurbinen rcgu= leres ydelsen på den måten, at vannstrålen stenges mere eller mindre av. Dette kan ikke foregå som ved å skrue på en kjøkkenkran, alle overganger må fremby glatte og fine løp for vannet. Bak tuten utvider tversnittet sig, og her er et organ som heter nålen, og som nærmest minner om et «gardinstokkspyd» i sin form. Et glat avdreiet, fint utformet hode, hvis konturer svarer til tutens form, og som fortil løper ut i en spiss, er selve avstengningsorganet. Det sitter på enden av og går jevnt over i en stang, som baktil fører ut av røret igjen* nem en pakningsboks, og som kan skyves frem eller til? bake. Går for eksempel belastningen ned, så skyves nålen frem, og strålen vil da føre mindre vann, inntil nålens hode ligger helt an mot tutens innervegger, da er vannet helt avstengt, og turbinen stopper. Man kan dog ikke stoppe turbinen hurtig på denne måten, idet da