Store Norske Ingeniørarbejder

Norske turbiner 31 ledende i begge disse bransjer. Frem for andre må nev? nes Myrens Verksted, Kristiania Maskinverksted og Kværner Brug. Senere Drammens Jernstøperi og tildels Thune. Ved de to førstnevnte blev turbinavdelingen ut? skilt som noe for sig, allerede i 90;årene, og for første gang fikk ingeniørene anledning til å dyrke turbin= bygging som spesialitet. I 90«årene var det også at selve størrelsen, ydelsen, begynte å komme op. Før hadde det sjeldent vært tale om større turbiner enn på en 200 til 400 hk., men på grunn av nye sliperbkonstruksjoner, innført fra Arnes rika, blev nu energibehovet større, og allerede i 1896 blev der i Norge bygget turbiner på 750 hk. Men en løftestang av enda langt større betydning og rekkevidde for den norske turbinbygging enn sliperiene skulde bli utbyggingen av de norske fosser til elektrisis tetsforsyningen. I et senere kapitel vil man finne litt om de norske elektrisitetsverkers historie, men som alle vet, var det nettop ved århundreskiftet at denne for Norge så betydningsfulle utvikling begynte å ta fatt. En mek# tig stimulans for turbinkonstruktørene var de nye krav som nu blev stillet til en turbin: Den skulde ha langt større ydelse enn de tidligere, større omdreiningstall og finere regulering, så at omdreiningstallet kunde holde sig jevnt. Dette siste krav gjorde at de norske turbin« konstruktører med stor iver kastet sig over regulator? problemet. En regulator hvor kraften blev ydet av selve vanntrykket, blev i 1896 konstruert av ingeniør H. Stub, senere direktør ved Kværner, dengang konstruktør ved Drammens Jernstøperi og mek. Verksted. En regulator av hans konstruksjon blev utstilt på verdensutstillingen i Paris 1900, og dette blev kanskje den første gang nor? ske turbinkonstruktører vakte internas jonal opmerk? somhet, for en tysk professor beskrev den nøie i de tyske ingeniørers fagorgan. Norges første store elektriske kraftoverføringsanlegg