Store Norske Ingeniørarbejder

54 Store norske ingeniørarbejder tilfelle som kostet menneskeliv, kom det også derav at ingeniøren og opsynsmannen var erfarne fjellfolk, som kunde bedømme faren hvor den optrådte, og spesielt våket ledelsen over at de farligste akkorder blev utført i den tørreste årstid. Det er i vårløsningen, regn og bløte at stenskredene har lettest for å opstå. Fot. XVII viser for en del den samme veistrekning som fot. XXI, men går litt lenger opover, rundt et fjellparti som Eidfjoringerne kalier Tråmmé, det er her at av* grunnen fører rett ned i elven, 250 meter nedenfor. På billedet ser man også Vøringfossen, og man får her det beste inntrykk av hvor plutselig dalen avsluttes. Det hele virker som om dalen var meislet loddrett ned i fjellplatået med et jutuls hammer — tvert imot alle til« vante forestillinger om en «dal». Fot. XVIII er tatt på selve veikanten på Tråmmén og rett ut mot gjelet under Vøringfossen. Selve fossen ser man også, men den ligger slik til at den er ikke god å få helt med på et fotografi. Til venstre ses noen små« fosser, hvorav den ene er ganske imponerende, når der er flom. Dens fri fallhøide er noe omkring 300 meter! Mot den bleke nut i bakgrunnen ser man Fosli Hotel. Materialene til det blev baret op av Ola Garen, et k jerns pearbeide som fortjener å minnes nu da man flott kan suse opover i bil. Når man kommer kjørende ovenfra og kommer til det punkt hvor man ser stupet åpne sig, virker det hele så overveldende at mange mister pus sten. Ja, det hendte endog at en dame som kom kjørende nedover i stolkjerre, vettskremt hoppet ut av kjerren og brakk benet!