Norges Malerkunst I Middelalderen
Forfatter: Harry Fett
År: 1917
Forlag: Alb. Cammermeyers Forlag
Sted: Kristiania
Sider: 256
UDK: st.f. 75(48) Fett
Søgning i bogen
Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.
Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.
Digitaliseret bog
Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.
il
»
*:
Fra Ezekias’s historie. Ødelagte billeder i Henrikshallen i Westminster.
Muligens utført av Walter fra Durham.
HENRIKSHALLEN OG HAAKONSHALLEN
DET PROFANE MALERI
vordan saa Haakonshallen ut i middelalderen? Kan vi med nogen
sandsynlighet videnskabelig rekonstruere dens indre? Jeg mener vi
kan. Ved hjælp av vor egen kunst og den engelske parallelutvikling.
Vi maa kunne gaa ut fra, at under den rike kunstneriske blomstring i
Bergen har vor høimiddelalders kongeborg hat sine vægge dekorert
med monumentalmaleri. Fra en by som Stavanger tales der gjen#
tagne ganger om malede rum i bispegaarden, saaledes 1362 om det malede loft, i 1368
om den malede hal. Vi har middelalderske malerier i Lødveloftet paa Voss og i Olavs#
klostret i Oslo. Haakonshallen staar direkte under indflydelse av Henrik III’s slots#
arkitektur. Henrikshallen i Westminster, som der findes endel gamle tegninger av,
viser i detaljer en række likheter med vor hal i Bergen. Som det profane maleri rykket
ind i de kongelige slotte i England, kan vi vistnok gaa ut fra lignende forhold hos
os. Skal vi tænke os Haakon Haakonssøns mesteres arbeider i Haakonshallen, saa
maa det ha været nær Torpemalerierne. Det episk fortællende har her en helt profan
karakter. Gerhard Munthe var sterkt optat av disse arbeider da han holdt paa med
sine dekorationer til Haakonshallen, og han erklærte bent ut, at disse malerier var
noget av det merkeligste i hele kunstens historie. Med den skapende kunstners intuition
slog han ned i centrum og tok det han hadde bruk for.
Merkelig nok brændte det i Haakonshallen fire aar efter den første brand i Henriks#
hallen, og den nye stil under Magnus Lagabøter fik vel da lov til her som i London
at smykke kongeborgens vægge. Her har vi stilen bevart i Henrikshallens vægmalerier
fra tiden efter branden. Vore avbildinger fra den senere Westminsterskole efter Stot#