ForsideBøgerNorges Malerkunst I Middelalderen

Norges Malerkunst I Middelalderen

Forfatter: Harry Fett

År: 1917

Forlag: Alb. Cammermeyers Forlag

Sted: Kristiania

Sider: 256

UDK: st.f. 75(48) Fett

Søgning i bogen

Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.

Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.

Download PDF

Digitaliseret bog

Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.

Side af 292 Forrige Næste
 il » *: Fra Ezekias’s historie. Ødelagte billeder i Henrikshallen i Westminster. Muligens utført av Walter fra Durham. HENRIKSHALLEN OG HAAKONSHALLEN DET PROFANE MALERI vordan saa Haakonshallen ut i middelalderen? Kan vi med nogen sandsynlighet videnskabelig rekonstruere dens indre? Jeg mener vi kan. Ved hjælp av vor egen kunst og den engelske parallelutvikling. Vi maa kunne gaa ut fra, at under den rike kunstneriske blomstring i Bergen har vor høimiddelalders kongeborg hat sine vægge dekorert med monumentalmaleri. Fra en by som Stavanger tales der gjen# tagne ganger om malede rum i bispegaarden, saaledes 1362 om det malede loft, i 1368 om den malede hal. Vi har middelalderske malerier i Lødveloftet paa Voss og i Olavs# klostret i Oslo. Haakonshallen staar direkte under indflydelse av Henrik III’s slots# arkitektur. Henrikshallen i Westminster, som der findes endel gamle tegninger av, viser i detaljer en række likheter med vor hal i Bergen. Som det profane maleri rykket ind i de kongelige slotte i England, kan vi vistnok gaa ut fra lignende forhold hos os. Skal vi tænke os Haakon Haakonssøns mesteres arbeider i Haakonshallen, saa maa det ha været nær Torpemalerierne. Det episk fortællende har her en helt profan karakter. Gerhard Munthe var sterkt optat av disse arbeider da han holdt paa med sine dekorationer til Haakonshallen, og han erklærte bent ut, at disse malerier var noget av det merkeligste i hele kunstens historie. Med den skapende kunstners intuition slog han ned i centrum og tok det han hadde bruk for. Merkelig nok brændte det i Haakonshallen fire aar efter den første brand i Henriks# hallen, og den nye stil under Magnus Lagabøter fik vel da lov til her som i London at smykke kongeborgens vægge. Her har vi stilen bevart i Henrikshallens vægmalerier fra tiden efter branden. Vore avbildinger fra den senere Westminsterskole efter Stot#