Norges Malerkunst I Middelalderen
Forfatter: Harry Fett
År: 1917
Forlag: Alb. Cammermeyers Forlag
Sted: Kristiania
Sider: 256
UDK: st.f. 75(48) Fett
Søgning i bogen
Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.
Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.
Digitaliseret bog
Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.
&
1«
Botolvs=tavlen, antemensale fra Aardal i Sogn.
bake paa tapt geistlig kunst i Oslo. Uten at være av nogen særlig høi kunstnerisk
kvalitet er tavlen meget interessant som et slags religiøst samlerverk fra Oslo. Altsaa
omkring den engelske helgen har vi dele av en Maria#tavle, en høikirkelig Olavsfrem#
stilling, del av en Laurentius#tavle og av en Catharina#tavle, hvilket viser en vis motiv#
rigdom inden den sene geistlige stil i Oslo.
Dette arbeides særlige betydning ligger i, at vi her har et utvilsomt Osloarbeide i
den bergenske kreds. Oslokunst har faat fotfæste paa den anden side av Filefjeld. Vi
skal i det næste kapitel se, om dette merkelige tilfælde blot er en likegyldig tilfældighet,
eller om det betyr noget mere, om virkelig den sterke og særprægede, men kunstnerisk
underlegne Oslokunst skal kunne trænge ind i den mangfoldige og rike Bergenskunst,
tilføre den noget nyt at arbeide med. For os, som ikke blot ønsker at studere de
enkelte kunstnerpersonligheter, men ogsaa et kunstlivs vekst, dets indre paavirkninger
og sammenhørighet, er dette et problem av største betydning. Har vort kunstliv ut#
viklet sig dit, at vi kan peke paa gjensidig paavirkning av forskjellige inden landet
selv utviklede nationale skoler, og kan et samspil av disse nye stilskapende kræfter,
som er kommet i svingning, utvikle nye kunstformer? Vi eier netop i denne tid et
merkelig samspil mellem forskjellige skoler — interessantest kanske mellem London og
Paris. Skal vi ogsaa hos os møte noget av det samme?
Det er vanskelig at gjennemgaa Oslokunsten i denne tid uten at trække billed#
huggerkunsten ind. Hadde den foregaaende tid i Hitterdalsmesteren og Paulusstatuens
mester sin maler og billedhugger, der i kunstnerisk kvalitet staar like og som gir et
samlet billede av alle de eiendommelige og tildels sammensatte strømninger som krydser
Oslokunsten, saa har denne tid — det konservative Oslo — kun sin virkelig betydelige
repræsentant i billedhuggerkunsten. Den av mig oftere behandlede Balkemester har
avklaret og harmonisk i sin kunst samlet de ældre Oslobestræbelser, en forunderlig
klar og klassisk repræsentant for en logisk stilutvikling som samtidig eier en tilbake#
160