Norges Malerkunst I Middelalderen
Forfatter: Harry Fett
År: 1917
Forlag: Alb. Cammermeyers Forlag
Sted: Kristiania
Sider: 256
UDK: st.f. 75(48) Fett
Søgning i bogen
Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.
Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.
Digitaliseret bog
Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.
En døendes sjæl føres til himmelen av engle. Fra tegneboken A. M. 673 a 4to.
stilproblemer ind i Osloskolen. Dette
er noget som den hele tid har fulgt
denne skole og i mange retninger
særpræget den. Det artistiske fra
Bergen mangler i Oslo, likeledes det
koloristiske, men stilnuancer i for#
bindelse med linjen synes altid
baade teoretisk og praktisk at be#
skjæftige kunstnerne her. Paa dette
felt har de hat en interessert alsidig#
het. Det er almindelig kjendt at
gotiske linjeproblemer meget snart
maatte føre stilen over mot gotisk
barok og gotisk rokoko. Kræfter
som trækker i denne retning ligger
saa at si latent i stilen. Vi har jo
baade det fyldige, svulmende og
det litt pretiøst elegante.
Den anden gruppe i tegne#
boken gaar tydelig tilbake paa ba#
rokkunst, og dette skulde peke paa
at baroke linjeproblemer i Oslo var
optat til behandling. Hele tegne#
boken betegner i meget en bryt#
ning mellem strengere stilprinciper
og en barok fylde, og netop denne spænding gir boken en yderligere værdi som kunst#
historisk dokument. Der har altsaa ved siden av den ældre konservative linjestil i
Oslo og den moderne rolig avveiede, men kanske litt pretiøse franske stil yderligere
været en gruppe som heldet mot barokens rikere og fyldigere
formsprog. I virkeligheten utvikler sig den gotiske barok i et
hastig tempo, idet de klassiske kræfter under denne periode
var svake.
Saaledes forsvinder de avveiede former hurtig under dragt#
behandlingens rigdom. Slankheten avløses av fylden og folde#
flikerne faar sit sterke og egenartede liv. Det er den bergen#
ske Legendemester, som i vor malerkunst har heldet henimot
den gotiske barok, han virker næsten som en middelaldersk
hofmaler av Rubens’s type, og det ser ut som tegneboken
spiller videre paa motiver fra denne flotte mester.
I og for sig er det et merkelig gjensyn dette at træffe
Legendemesterens stil i Oslo. Har vor middelalderske Rubens
flyttet med hoffet til Oslo, og har han direkte tilført Oslo#
stilen dette nye baroke moment, som saa denne skole, sine
traditioner tro, i alt væsentlig har behandlet som et linjepro#
blem? Vi indrømmer at det stemmer godt med det billede vi
St. Peter.
Fra tegneboken A. M. 673 a 4to.
186