ForsideBøgerNorges Malerkunst I Middelalderen

Norges Malerkunst I Middelalderen

Forfatter: Harry Fett

År: 1917

Forlag: Alb. Cammermeyers Forlag

Sted: Kristiania

Sider: 256

UDK: st.f. 75(48) Fett

Søgning i bogen

Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.

Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.

Download PDF

Digitaliseret bog

Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.

Side af 292 Forrige Næste
En døendes sjæl føres til himmelen av engle. Fra tegneboken A. M. 673 a 4to. stilproblemer ind i Osloskolen. Dette er noget som den hele tid har fulgt denne skole og i mange retninger særpræget den. Det artistiske fra Bergen mangler i Oslo, likeledes det koloristiske, men stilnuancer i for# bindelse med linjen synes altid baade teoretisk og praktisk at be# skjæftige kunstnerne her. Paa dette felt har de hat en interessert alsidig# het. Det er almindelig kjendt at gotiske linjeproblemer meget snart maatte føre stilen over mot gotisk barok og gotisk rokoko. Kræfter som trækker i denne retning ligger saa at si latent i stilen. Vi har jo baade det fyldige, svulmende og det litt pretiøst elegante. Den anden gruppe i tegne# boken gaar tydelig tilbake paa ba# rokkunst, og dette skulde peke paa at baroke linjeproblemer i Oslo var optat til behandling. Hele tegne# boken betegner i meget en bryt# ning mellem strengere stilprinciper og en barok fylde, og netop denne spænding gir boken en yderligere værdi som kunst# historisk dokument. Der har altsaa ved siden av den ældre konservative linjestil i Oslo og den moderne rolig avveiede, men kanske litt pretiøse franske stil yderligere været en gruppe som heldet mot barokens rikere og fyldigere formsprog. I virkeligheten utvikler sig den gotiske barok i et hastig tempo, idet de klassiske kræfter under denne periode var svake. Saaledes forsvinder de avveiede former hurtig under dragt# behandlingens rigdom. Slankheten avløses av fylden og folde# flikerne faar sit sterke og egenartede liv. Det er den bergen# ske Legendemester, som i vor malerkunst har heldet henimot den gotiske barok, han virker næsten som en middelaldersk hofmaler av Rubens’s type, og det ser ut som tegneboken spiller videre paa motiver fra denne flotte mester. I og for sig er det et merkelig gjensyn dette at træffe Legendemesterens stil i Oslo. Har vor middelalderske Rubens flyttet med hoffet til Oslo, og har han direkte tilført Oslo# stilen dette nye baroke moment, som saa denne skole, sine traditioner tro, i alt væsentlig har behandlet som et linjepro# blem? Vi indrømmer at det stemmer godt med det billede vi St. Peter. Fra tegneboken A. M. 673 a 4to. 186